Kjernekraft er i vinden for tiden, også i Europa. Europas to store kjemper, Frankrike og Tyskland, har totalt motsatte syn på kjernekraft. Begge nasjonene ønsker å påvirke Europakommisjonens syn på kjernekraft i kampen for det grønne skiftet.
Per dags dato har omkring halvparten av EUs medlemsland kjernekraft. Det er derfor en betydelig andel av EUs energiforsyning, og debatten er stor blant medlemslandene.
Stormaktsrivalisering
På kjernekraftens side er Frankrike den største nasjonen. De ser på det som en viktig del av det grønne skiftet, og subsidierer egne kjernekraftprosjekt. Frankrikes regjering presser hardt for at kjernekraft skal bli en del av den grønne omstillingen til Europa.
Den franske ministeren for grønn omstilling, energi, klima og risikoforebygging, Agnès Pannier-Runacher, har selv vært i Brussel for å promotere kjernekraft. Pannier-Runacher er en av Frankrikes mest kjernekraftvennlige ministere.
På den andre siden er Tyskland den største motstanderen av kjernekraftverk. Tyskland har lagt hardt mot hardt. Den tyske statssekretæren for økonomi, Sven Giegold, har bekreftet at å få kjernekraft ut av all form for EU-støtte er en hovedprioritet i forhandlingene om EUs Clean Industrial Deal.
Tyskland har en lang tradisjon med motstand mot kjernekraft, sterkt drevet av statssekretær Giegolds parti, Bündnis 90/De Grønne.
Ny kommisjon for kjernekraft – Eller?
EUs tungvektere ligger derfor an til harde forhandlinger. Posisjoneringen har allerede begynt, og Frankrike og andre land for kjernekraft ble bekymret da det ble klart at spanske Teresa Ribera ble foreslått som ny kommisær for ren, rettferdig og konkurransedyktig omstilling. Hun kritiserte kjernekraft som minister og forsøkte å forhindre EUs investeringer i kjernekraft som spansk minister.
Hun ble samtidig utnevnt til én av Ursula von der Leyens foreslåtte seks visepresidenter, og antas å bli Brussels nest viktigste aktør etter von der Leyen. Ribera har uttalt at hun ikke vil forhindre investeringer innen kjernekraft som kommisær. Dette ble trolig gjort for å blidgjøre medlemslandene som er for kjernekraft.
Ribera blir ikke alene med ansvaret om kjernekraft. Det hviler mye ansvar på energikommisæren. Den foreslåtte energikommisæren, den danske Dan Jørgensen, vil trolig ha stor kontroll over hvordan EUs energipolitikk vil se ut i fremtiden.
Jørgensen har blitt bedt om å støtte en akselerering av kjernekraftteknologi og implementering av små modulbaserte kjernekraftreaktorer gjennom 2030. Det kom frem i oppdragsbrevet von der Leyen har sendt til de foreslåtte kommisærene. Det er til tross for dette fortsatt stor uenighet om hvilken rolle kjernekraft kan ha for EUs grønne omstilling.
Dersom Jørgensen kommer seg gjennom høringene i Europaparlamentet kan det få stor betydning for Norges energipolitikk. Økt fokus på forskning, energi og konkurransekraft fra EUs side gjør at det skjer mye nytt innen kjernekraft i Europa.
Økt interesse
Debatten om kjernekraft i Norge blir stadig mer fremtredende. Store datasentre, kunstig intelligens, og et stadig større behov for energi gjør at flere store selskaper stiller seg mer positive til kjernekraft.
Store amerikanske banker øker sine investeringer i kjernekraft, og teknologiselskapet Microsoft har inngått en 20-årig avtale om å kjøpe all kraft fra et amerikansk kjernekraftverk. Det er fortsatt store uenigheter blant miljøorganisasjoner om kjernekraftens betydning for en grønn fremtid. Klimaforskere ved Cicero og Bellona har ulike syn på energikildens fremtid.
Nordmenn har blitt stadig mer positive til kjernekraft. Universitetet i Bergens Norsk medborgerpanel har spurt om nordmenns holdninger til kjernekraft. Undersøkelsen viser at omtrent 57% av de spurte er for kjernekraftverk. Rogaland er fylket med størst støtte.
Norsk næringsliv gir grønt lys
Næringslivet har også involvert seg i arbeidet om kjernekraft. Energy Transition Norway (ETN) har satt kjernekraft på agendaen. ETN arrangerte nylig et seminar hvor konklusjonen var at norsk industri og næringsliv var klar for å utvikle kjernekraftprosjekter.
Leder av Norsk Kjernekraft, Håvard Kristiansen, mener at Norge kan ha små driftsdyktige kjernekraftverk innen 2035-2040, ifølge Energy Transition Norway. Dette ville samsvart med von der Leyens oppdragsbrev til den foreslåtte energikommisæren i EU.
Den norske regjeringen har også satt sammen en offentlig utredning (NOU) om kjernekraft. Cicero-direktør Kristin Halvorsen leder utvalget som består av forskere, ingeniører og relevante aktører fra en rekke fagfelt.
Norsk Kjernekrafts melding om å potensielt etablere et kjernekraftverk i Møre og Romsdal er også sendt på høring. Høringen har frist 11. november og innspill kan sendes her.
Fremtiden for kjernekraft i Norge, og hvordan EU velger å definere sin energipolitikk, vil utvilsomt forme den energiske debatten både i Europa og her hjemme. Spørsmålet som gjenstår, er om kjernekraft kan bli den løsningen som bringer Europa nærmere sine klimamål.