21 February 2023

Motsvar til IRA: EU er ikke villig til å gi fra seg ledertrøya i det grønne skiftet


Med Inflation Reduction Act (IRA) setter USA en ny standard for skala og fart i klimapolitikken. Dette skaper nye problemstillinger for EU: Skal man fortsette som før – eller ta i bruk lignende grep?

USA entrer klimabanen

Det er i stor grad enighet i at inflasjonsreduksjonsloven ikke vil gjøre stort – eller i grunnen noe som helst – for å stagge inflasjonen i USA. Samtidig er det bred enighet om at pakken er godt nytt for klimaet, og det blir nå mer gunstig å bygge ut fornybar energi i USA.

Mens EU tar i bruk kjeppen i sin klimapolitikk, handler IRA i større grad om direkte investeringer. Man finner ikke igjen et kvotehandelssystem for CO2, karbontollen CBAM eller andre av de komplekse EU-regelverkene. Amerikanerne har gjort det enklere, og nesten hele pakken består av direkte betalinger og skattereduksjoner.

Problemet for Europa er at pakken kan forskyve konkurransen over Atlanteren. De nesten 400 milliardene som skal investeres i USA er en forsterkning av den globale tendensen om økt regionalisering av handelssystemet.

USA gjør nok ikke dette for å straffe Europa, men for å ta opp kampen med Kinas mineral- og batteriposisjon, samt skape amerikanske jobber.

EU kontrer: Ny grønn industriplan

EU viser seg ikke villig til å gi opp ledertrøya i det grønne skiftet. 1. februar presenterte Kommisjonen Green Deal Industrial Plan som et motsvar til USAs IRA. 9. februar ønsket medlemslandene planen velkommen under et ekstraordinært møte i Rådet.

I sin konklusjonene ber lederne i EU-landene Kommisjonen om å lempe på statsstøttepolitikken, frigjøre EU-midler, forenkle regler og reguleringer, øke grønn og digital kompetanse, samt støtte opp under offentlige og private investeringer. For å følge opp er det forventet at Kommisjonen vil presentere en Net-Zero Industry Act 14. mars.

Et bedre rammeverk, men ingen ferske penger

Det mest konkrete i EUs planer er å midlertidig åpne for at medlemslandene kan bruke mer statsstøtte på grønne investeringer. Kommisjonen ønsker også å effektivisere godkjenningen av IPCEI- prosjekter, eller «viktige prosjekter av felles europeisk interesse».

IPCEI-ene innebærer at medlemslandene kan fravike de ordinære reglene om statsstøtte i noen prosjekter innen strategisk viktige verdikjeder.

Foreløpig er ingen ferske penger lagt på bordet.

Når EU bestemmer seg for endringene i statsstøttereglene, vil reglene bli innlemmet i EØS-avtalen. Dermed vil reglene i Norge samsvare med reglene i EU.

Statsstøttedilemmaet

EUs problem er at å lempe på statsstøttereglene vil øke ulikheter internt i EU. De mest ressurssterke landenes statsstøtte av egen industri kan ende med å undergrave det felles indre markedet. Derfor har Kommisjonen et mål om å foreslå et europeisk suverenitetsfond – et forslag som allerede er svært omstridt.  

Det virker ikke sannsynlig at suverenitetsfondet vil ha ferske penger, og de store bidragsyterne i EU virker motvillige til å bidra.

Viktig for Norge å jobbe godt i Brussel

En task-force er opprettet mellom EU og USA, og nå må Norge være på ballen for å få innpass. Å bli inkludert i samarbeid med tredjeland er ikke en selvfølge for utenforlandet Norge.

Photo by Lenny Kuhne on Unsplash

Share



Author

Malin Vikne Henden