EU har som kjent mål om å bli klimanøytral innen 2050. For å greie dette kreves det storesatsingpå grønn industri i Europa.
Da USA presenterte sin Inflation Reduction Act (IRA) i slutten av 2022 med gulrøtter som skattelettelser for organisasjoner som satser grønt i USA, kunne en kjenne på uro i EU-landene. En ønsker ikke å miste grønne innvesteringer her på kontinentet.
I midten av mars presenterte EU-kommisjonen det etterlengtede lovforslaget ‘Net Zero Industry Act’, en sentral del av ‘The European Green Deal Industrial Plan’ som er EU sitt svar på den store grønne amerikanske subsidiepakken.
Net Zero Industry Act – NZIA- skal forsikre at EU sin industri skal kunne konkurrere med USA og Kina om å lage grønne teknologiprodukter og å få tak i råmaterialer som er nødvendige i den grønne omstillingen.
40% EU-produsert
EU-kommisjonen har i lovforslaget satt som mål at innen 2030 skal 40% av teknologien som trengs for å nå klimamålene produseres innad i EU.
I den foreslåtte loven har EU-kommisjonen dessuten pekt ut visse teknologier som de er spesielt viktige i for å ‘dekarbonisere’ kontinentet. Dette gjelder blant annet solteknologi (solcelle og solvarme), landbasert vindkraft og offshore fornybarteknologi, batteri- og lagringsteknologi, varmepumper og geotermisk energi, elektrolysør og brenselceller, biogass, karbonfangst, samt lagring og utnyttelse, og netteknologi (ofte kalt ‘grid’).
Videre foreslås det i loven å redusere byråkrati for disse strategiske ‘NetZero’-teknologiene og redusere tiden for å gi tillatelser.
Hvordan skal en nå målet?
I pressemeldingen fra EU-kommisjonen lister de opp flere nøkkelmoment som skal drive investeringer i nettonull- teknologiproduksjonen.
Det er å
- Skape muliggjørende forhold for grønn investering ved å minske byråkrati-byrden for å sette opp prosjekter og forenkle prosessen for å gi tillatelser.
- Akselerere karbonfangsten. Lovforslaget har som mål å kunne lagre 50 millioner tonn årlig på strategiske områder i EU. Olje- og gassprodusenter skal bidra til å nå dette målet.
- Fasilitere tilgang til markedet ved at offentlige myndigheter må vurdere bærekraft og motstandsdyktighet for nettonull-teknologier i offenltige anskaffelsesprosedyrer.
- Forbedre ferdigheter for at det skal finnes skikket arbeidskraft som kan støtte nettonullutslipps-industri i EU.
- Fremme innovasjon, ved å muliggjøre at medlemslandene kan sette opp regulatoriske sandkasser for å teste innovative nettonull-teknologier.
- Skape en Net-Zero Europe Platform for å kunne koordinere europeisk handling. Plattformen skal videre assistere EU-kommisjonen og medlemslandene for å dele og utbytte informasjon, blant annet kring nettonull- industrielle partnerskap.
Hydrogenbank
Hydrogen, og særlig grønt hydrogen, har seilet opp som et europeisk interessepunkt på relativ kort tid. I REpowerEU-programmet skal EU nemlig doble produksjonen av fornybart grønt hydrogen i EU til 10 millioner tonn årlig, samtidig som de skal importere tilsvarende mengde.
For å øke støtten til produksjon og opptak av fornybart hydrogen i EU, samt import fra internasjonale partnere, foreslår EU-kommisjonen i Net Zero Industry Act derfor å etablere en såkalt hydrogenbank.
Tanken er at det skal sende et tydelig signal om at EUs ambisjoner og potensiale som marked for hydrogen.
Hydrogenbanken skal dessuten bidra til å finansiere utviklingen av et marked for hydrogen ved å åpne for private investeringer i hydrogenverdikjeder i EU og tredjeland – og dermed adressere de første investeringsutfordringene og -behovene.
Grønn proteksjonisme?
Det tok ikke lang tid før NZIA fikk kritikk. Blant annet mener kritikere at lovforslaget viser tegn til proteksjonisme og at det kan bryte mot WTO-reglene.
EU-kommisjonen avviste imidlertid dette da de presenterte lovforslaget.
Veien videre
Det som kommisjonen la frem 16. mars er et forslag til Net Zero Industry Act. Før den kan tre i kraft må den behandles og godkjennes i både europaparlamentet og ministerrådet.
Net Zero Industry Act er merket som EØS-relevant, som betyr at den ferdige og godkjente utgaven av loven kommer til å påvirke oss i Norge. Det er forventet at lovforslaget kommer å bli godkjent i løpet av 2023.
EU-kommisjonens fact sheet om lovforslaget finner du her.
Foto i header: EC Audiovisual Service. Frans Timmermans (t.v) og Thierry Breton