Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram og EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon og skal vare frem til 2027. Gjennom EØS-avtalen har vi full tilgang til midlene i Horisont Europa, på lik linje med resten av EU landene. Nå har en ekspertgruppe fått i oppdrag å gjennomføre en midtveis evaluering av programmet. Hvordan står det egentlig til med forskningen som allerede er finansiert og hvordan bør programmet se ut i fremtiden?
En euro gir fem tilbake til samfunnet
Evalueringen viser at investering i forskning og innovasjon gir stor samfunnsøkonomisk avkastning. Rapporten anslår at for hver euro investert gjennom programmet, forventes fem euro kommer tilbake i form av økonomisk vekst og samfunnsnytte. I tillegg fungerer programmet som et viktig verktøy for å løse noen av Europas største utfordringer, som bærekraft, helse og digitalisering.
Horisont Europa i tall
Horisont Europa bygger videre på forgjengerprogrammet «Horisont 2020». Budsjettet satt for perioden 2021-2027 er på svimlende 95,5 milliarder euro, tilsvarende rundt 1120 milliarder kroner. Det er Horisont Europas overordnede mål å styrke Europas posisjon innen forskning, teknologi og innovasjon. Så langt har programmet finansiert omtrent 12 000 prosjekter, hvorav 1185 av disse har norsk deltakelse, altså rundt 10%.
Norge suser forbi opprinnelig ambisjon
Aldri før har Norge betalt inn så mye penger i Horisont Europa – og aldri før har Norge hatt så høy returandel. I 2023 oppnådde Norge sin høyeste retur noen gang på 4,35%, betydelig over regjeringens ambisjon på 2,8% for samme år. Dette viser at investeringene gir stor avkasting og reflekterer en styrket norsk posisjon i Horisont Europa, samt en voksende evne til å hente verdi ut av samarbeidet med EU innenfor forskning og teknologi feltet.
Sitter igjen med mer enn bare penger
Evalueringen viser at programmet bidrar til å styrke forskningsmiljøer i hele Europa, samt stimulere til nye partnerskap mellom akademia og næringsliv. Dette bidrar ikke bare til økonomisk vekst, men også til å løse samfunnsutfordringer som klimaendringer og digital transformasjon. Å vinne forskningsmidler fra Horisont Europa er prestisjefylt, og når norske forskere lykkes, øker attraktiviteten til norsk akademia og Norge som en samarbeidspartner. Dermed har også norske forskningsmiljøer og bedrifter markert seg innenfor Horisont Europa.
Horisont Europa = Regional styrke
Internasjonalt samarbeid åpner opp for vekst og utvikling i regionen og kan løfte lokal kompetanse og innovasjon. Stavangerregionen har en sterk posisjon innen energi og bærekraft, og er derfor en av de 112 byene som er valgt ut til å delta i EUs samfunnsoppdrag om å bli en klimanøytral smart-by innen 2030. I tillegg er Rogaland valgt ut til EUs samfunnsoppdrag for klimatilpasning, i samarbeid med 150 europeiske regioner og lokalsamfunn. Begge med støtte fra Horisont Europa.
Etter evalueringen har ekspertene kommet med en rekke anbefalinger om endringer i programmet. Ekspertenes konkrete anbefalinger til kan du lese her.