1 March 2022

Ny datalov på trappene: Europeisk industri skal bli «rik på data»

Med EUs nye dataforordning, skal det bli lettere å få tilgang til europeiske data i Europa – gratis, uten forsinkelse og i sanntid.

«Data er kjernen i den digitale økonomien, og en essensiell kilde til å sikre det grønne og digitale skiftet».

Slik åpner det nye forslaget til en forordning for data i EU. Loven skal sikre at harmoniserte regler for rettferdig tilgang og bruk av data i Europa, og er en oppfølging av Data Governance Act, eller datastyringsfordordningen, som ble vedtatt av Parlamentet og Rådet i november 2021.

Målet med dataforordningen er å sikre et konkurransedyktig marked for data, med rettferdige digitale vilkår for markedsaktørene. Data skal bli mer tilgjengelig for alle, med det formål å skape datadrevet innovasjon.

I dag ligger mye av tilgangen til dataen som genereres hos noen få, store selskaper. Dette skaper lav tillit og konkurransevridning i markedet, mener Kommisjonen.

Disse selskapene er dessuten i hovedsak amerikanske, med nettgiganter som Amazon, Google og Apple i spissen.

Margrethe Vestager, Kommisjonens visepresident for Et Europa som er klar for den digitale tidsalder, forklarer det slik:

─ Vi kjøper stadig flere produkter som genererer data, fra smartklokker til nettpåkoblede biler, og per i dag er det i hovedsak produsenten av disse produktene som bevarerer og bruker dataene.

Gjennom tiltakene som er foreslått, håper Kommisjonen på nye, innovative tjenester og mer konkurransedyktige priser.

Ifølge Kommisjonens egne beregninger, vil loven (dersom den trer i kraft) bety 270 milliarder euro i økt brutto nasjonalprodukt (BNP) i Europa over de neste seks årene.

Lettere å hoppe fra èn sky til en annen
Et annet element som kanskje gleder noen, er at det skal bli lettere for brukerne å bytte mellom de ulike skytjenestene.

Tall fra Eurostat, EUs statistiske byrå, viser at bruken av skytjenester blant bedrifter doblet seg de siste seks årene.

Illustrasjon: Eurostat

Spesielt i de nordiske landene er bruken høy. Ifølge Eurostat, benyttet hele 75% av finske og svenske bedrifter seg av skytjenester i 2021. For norsk næringsliv, er andelen noe lavere, på 64%. Dette er likevel langt over snittet i Europa, som ligger på 42%.

Samtidig øker også bruken av skytjenester blant offentlige aktører. Her er både ufordringene og mulighetsrommet stort, skal vi tro Nasjonal strategi for skytjenester i Norge som ble lagt fram i 2016.

Det stilles strenge krav til oppbevaring av personopplysning og helsedata. Samtidig kan datalagring og -deling under de riktige forutsetningene bety optimaliserte tjenester til innbyggerne.

Offentlige aktører må dessuten forholde seg til innkjøpsaspektet når de kjøper seg tilgang til skytjenester. En overgang til mer europeiske løsninger, vil i så måte kunne føre til endringer i hvilke leverandører som benyttes.

Industriaktører på bakbeina
Mens loveforslaget møter postiv respons blant forbrukerorganisasjoner, har flere industriaktører utvist skepsis. Spesielt bilindustrien, hvis smarte kjøretøy genererer mer og mer data.

Her argumenteres det blant annet med at påbudet som legges fram i lovforslaget vil være lite hensitksmessig, og at systemet som finnes i dag sikrer gode avtaler som ivaretar innovasjonsaspektet.

Enkelte industriaktører foreslår å bruke insentiver heller enn påbud for å skape de endringene Kommisjonen etterspør.

Den åpne høringen gjennomført i 2021, viste likevel at flertallet av både bedrifter og innbyggerne for øvrig, stilte seg postive til at industridata distribueres på en mer rettferdig måte enn i dag.

Vite mer?
Du finner lovforslaget til Data Act i sin helhet her.

Kommisjonen har også utarbeidet et oversiktlig faktaark, som oppsummerer innholdet i tall.

EUs digitaliseringsstrategi fra 2020, som danner grunnlaget for Data Act, finner du her.

Share



Author

Helga Aunemo