I flere år har EU sin forsvarssatsning havnet bak i prioriteringskøen på EU-dagsordenen. Europa har for lite av både våpen, ammunisjon og soldater. I lys av ustabile tilstander på andre siden av Atlanteren, tar EU nå grep for egen sikkerhet.
White Paper for European Defence og ReArm Europe Plan/Readiness 2030 ble presentert av Kaja Kallas, høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og visepresident i Europakommisjonen. Hun poengterer at EU må investere mer i kontinentets sikkerhet og forsvar, samtidig som støtten til Ukraina i kampen mot Russlands angrep fortsetter. Initiativet markerer en betydelig satsning på Europas forsvarsberedskap og industrielle kapasitet i en stadig mer usikker geopolitisk situasjon.
White Paper for selvstendig europeisk forsvar
White Paper for European Defence setter rammene for EUs langsiktige forsvarspolitikk og foreslår en rekke tiltak som skal gjøre det enklere for medlemsland å gjennomføre en opprustning. EU ønsker å styrke forsvarssamarbeidet gjennom bedre, felles og europeiske investeringer.
Kommisjonen understreker at Europas forsvar starter i Ukraina, med direkte militær støtte fra EU, tettere samarbeid om utvikling og anskaffelse av forsvarskapabiliteter, samt integrering av Ukrainas forsvarsindustri.
For å oppnå et mer effektivt forsvar prioriterer kommisjonen investeringer innenfor kritiske satsningsområder. Anskaffelser skal øke samarbeid, redusere fragmentering og gi økonomiske stordriftsfordeler. Kommosjonen ønsker også at en sterkere europeisk forsvarsindustri vil bidra til lokal vekst, jobbskaping og redusert avhengighet andre land.
Kommisjonen har identifisert 7 kritiske fokusområder innenfor Europeisk forsvar:
Militær mobilitet
Kunstig intelligens (AI), kvanteteknologi, cyber- og elektronisk krigføring
Strategiske ressurser og beskyttelse av kritisk infrastruktur
Luft- og missilforsvar
Artillerisystemer
Ammunisjon og missiler
Droner og motdrone-systemer
ReArm Europe
Sammen med White Paper lanserte EU også ReArm Europe, som konkretiserer hvordan medlemslandene skal styrke sin militære kapasitet frem mot 2030. Kommisjonen ble tidligere denne måneden enig om å behandle ReArm Europe som en hastesak i lys av Donald Trumps midlertidige våpenstans til Ukraina natt til tirsdag 4. mars. Planen innebærer blant annet økte forsvarsbudsjetter, felles innkjøpsordninger for militært utstyr og en styrking av den europeiske forsvarsindustrien. Slik skal EU sikre at medlemslandene er bedre forberedt på eventuelle sikkerhetstrusler, både gjennom felles øvelser og styrket samarbeid mellom nasjonale forsvar.
Kjøp mer! Kjøp bedre! Kjøp sammen! Kjøp Europeisk!
Slik lyder nøkkelordene i EUs nye finansieringsinstrument for å styrke forsvarsinnkjøp og industriell kapasitet i Europa. SAFE (Security Action for Europe) er en del av ReArm Europe, og har som mål å øke investeringene i forsvarskritiske områder som ammunisjon, missiler, artillerisystemer, romteknologi, kunstig intelligens og cybersikkerhet. Gjennom ReArm Europe Plan / Readiness 2030 ønsker EU å frigi opptil 800 milliarder euro som videre skal investeres i Europeisk beredskap.
Forenkling + Beredskap = Sant
«Forenkling» er også et nøkkelord som er viktig for kommisjonen så langt i år. Kommisjonen har allerede lagt frem to av fem Omnibus pakker, en for investering og en for bærekraft. Disse kan du lese mer om her. EU ønsker nå å forenkle regelverket for forsvarsindustrien for å sikre raskere respons på økende behov. Innen juni 2025 vil de foreslå en “Defence Omnibus“, med formål om å sikre nettopp dette.
Hva betyr dette for Norge og Stavangerregionen?
Planen er tydelig når det gjelder satsing på internasjonale partnerskap. Sikkerhetsutfordringer påvirker hele verden og trusler som cyberangrep, hybride angrep, og sikkerhet i verdensrommet og til sjøs går på tvers av landegrenser. Derfor må EU jobbe tett med internasjonale organisasjoner og partnerland for å håndtere disse truslene effektivt. Samarbeid på tvers av landegrenser er dermed viktig for å styrke Europas forsvarsindustri, blant annet for å sikre flere leverandører og redusere avhengighet av enkeltland.
Norge nevnes også konkret under punktet for internasjonale partnerskap. Her har Rogaland en unik kompetanse innenfor energi, teknologi og industri, noe som kan være relevant for EUs økte fokus på beredskap og sikkerhetssamarbeid. Som EØS-medlem er Norge tett koblet på EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, blant annet gjennom det europeiske forsvarsfondet (EDF) siden 2021. Dette gir blant annet norske aktører mulighet til å delta i forsvarsprosjekter.