I juli vedtok det Europeiske råd ny lovgivning med store ringvirkninger for aktører i maritim sektor.
I media omtales de nye reglene som banebrytende for industrien, og flere har beskrevet regelverket som den mest ambisiøse maritime lovgivningen noensinne.
– Denne avtalen setter liv til verdens mest ambisiøse plan for maritim dekarbonisering. Ingen andre har utarbeidet et så omfattende rammeverk for å håndtere maritime utslipp. Dette er virkelig banebrytende, sa Europaparlamentets svenske sjefsforhandler Jörgen Warborn, etter at regelverket ble vedtatt.
De nye reguleringene skal legge grunnlaget for at drivstoffutslippene i skipsfartssektoren reduseres med 80% innen 2050.
Gradvis reduksjon
Målet med endringene er å drastisk redusere utslippene forbundet med shipping, samt å sikre overgangen til fornybare og lavkarbon-drivstoff.
– Den nye loven vil gi rettssikkerhet for skipsoperatører og drivstoffprodusenter. Regelverket vil også bidra til å sette i gang storskala produksjon av bærekraftig maritimt drivstoff, og dermed bidra mot å nå klimamålene, sa den spanske transportministeren, Raquel Sánchez Jiménez.
Dette skal skje gjennom gradvis reduksjon, i 5-års-perioder. Til å begynne med krever EU 2% reduksjon innen 2025.
Deretter øker prosentandelen ganske kraftig hvert femte år, med følgende reduksjonsmål:
6 % i 2030, 14,5 % i 2035, 31 % i 2040, 62 % i 2045 og til slutt 80 % i 2050.
Skip over 5000 tonn
Disse ambisiøse målene har en rekke ringvirkninger for norske rederier med skip på over 5000 tonn.
Rederier med skip på denne størrelsen må tilse at de oppfyller reduksjonskravene hvert femte år. Rederier som ikke møter målene, vil bli bøtelagt.
EU stiller ingen krav til hvilke typer lavkarbonsdrivstoff som benyttes for å redusere utslippet.
Argumentet for at regelverket kun skal gjelde skip på minimum 5000 tonn er at disse skipene står for om lag 90 prosent av CO2-utslippene fra shipping, opplyser EU.
I første omgang vil reglene gjelde fra 1 januar 2025.
Nye regler også for havnene
Det er også regelverk som vil påvirke havnene i Norge.
I det nye regelverket foreligger det nemlig krav om at cruise-skip og fraktskip må bruke landsstrøm for all elektrisitet om bord når de ligger i havn, innen 2030.
Dette er et tiltak som skal minske forurensning i havnene, og da spesielt i havner som ligger nært tettbefolkede områder.
I vår region jobbes det allerede hardt for å få på plass infrastrukturen som skal til for å møte EUs krav.
I Haugesund fikk datterselskapet til Karmsund Havn, Havnekraft AS på plass landstrømanlegg for cruiseskip i mai. Prosjektet fikk tildelt 20 millioner av Enova i 2020.
– Landstrømanlegget er så stort at vi kan koble opp de største cruiseskipene som kommer. Vi er klar til å ta imot alle, men det er ikke alle skipene som er klar, sa maritim direktør i Karmsund Havn, Geirmund Eikje til Haugesunds Avis på tampen av juli.
20 millioner til Stavanger
Også i Stavanger er landsstrømanlegg for cruiseskip på gang.
Stavangerregionen Havn IKS har nylig fått tildelt 20 millioner i støtte fra Enova og skal bygge et landstrømanlegg primært for cruiseskip, opplyser NTB.
– Utslippene fra skipstrafikken må ned og landstrøm bidrar til dette på en effektiv måte. Når skipene tar imot landstrøm mens de ligger til kai, kutter vi utslipp og reduserer støy. Enova støtter de som går foran og prosjektene vi støtter i denne runden vil gi god bruksutnyttelse og et marked videre for landstrøm, sier markedssjef Rune Holmen i Enova til NTB.
Anlegget skal ligge på Strandkaien i nærheten av Stavanger sentrum, og skal bidra til å redusere utslipp.
– Tildelingen er avgjørende for at Stavangerregionen havn kan starte realiseringen av landstrømanlegg i Stavanger. Prosjektet vil bidra til målsetningen om at alle cruiseskip som ankommer Stavanger fra 2027 skal koble seg på landstrøm, sier Åsta Vaaland Veen, teknisk sjef i Stavangerregionen Havn IKS til NTB.