«Europas skoger er under økende press på grunn av klimaendringer, som følge av ikke-bærekraftige menneskelige aktiviteter. Farer som skogbranner, skadedyrutbrudd, tørke og hetebølger vil sannsynligvis føre til hyppigere og mer intense katastrofale hendelser,» skriver EU i en pressemelding.
Derfor har Europakommisjonen lagt fram en ny lov om skogovervåking.
Trenger bedre data
I dag er data og informasjon om Europeiske skoger for dårlig, mener EU.
Data på blant annet biomangfold og klimautfordringer i europeiske skoger er fragmentert og har store mangler. Med andre ord mangler EU et felles system for å samle inn langsiktige, nøyaktige og sammenlignbare skogdata.
Dette gjør det vanskelig for medlemslandene, skogbrukere, skogforvaltere og andre aktører å ta riktige beslutninger, skriver de videre i pressemeldingen.
Nytt overvåkningssystem
Dette problemet håper Europakommisjonen at den nye skogloven løse.
I følge lovdokumentet skal det etableres et overvåkningssystem som løser de overnevnte utfordringene. Systemet vil innebære:
- Et system for kartlegging og lokalisering av skogområder og et rammeverk for innsamling av skogdata
- Standardiserte data, der Kommisjonen gir ut en kostnadseffektiv tjeneste basert på jordobservasjon (Copernicus).
- Harmoniserte data, hovedsakelig fra nasjonale skoginventarer, som er sammenlignbare på tvers av Europa.
- Et rammeverk for deling av skogdata.
EU skriver at loven vil være til fordel for beslutningstakere, skogforvaltere, og bedrifter.
Sverige og Finland er Bekymret
Men det er ikke alle som synes at den nye skogloven er så fordelaktig.
For Sverige og Finland er skogbruk en svært viktig næring. 20 prosent av eksporten i Finland kommer fra skogbruk, og en av ti svensker jobber i næringen.
Statslederne i de to landene er bekymret for hva den nye loven vil si for næringen. Dermed har de sendt et brev til Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen.
– Skogene våre, skogbruk og verdikjeder står overfor betydelig press som følge av nylig forhandlede EU-lover om energi, klima og miljø, skriver de to lederne.
–Det er nå viktig å ta seg tid og fokusere på å analysere den totale innvirkningen disse lovene har på skoger, legger de til, før de advarer: “Skoger bevares best gjennom nasjonale praksiser og kunnskap.”
Noe av det Sverige og Finland har slitt med og møtt motstand på, er hvor vidt tømmer skal regnes som et klimavennlig materiale.
– Våre store skognaboer Sverige og Finland har stått – og står – på barrikadene for at regelverket skal ta hensyn til tømmer som et klimavennlig, fornybart og bærekraftig materiale. Men de har møtt motstand på mange områder, særlig når det gjelder biodiversitet. Bestandsskogbruket blir av mange ikke ansett som bærekraftig nok, spesielt ikke når store flater hogges, forklarer organisasjonssjef, Olav Bjella i Viken Skog, i en pressemelding.
Markert EØS-relevant
For Norge sin del loven markert EØS-relevant av EU, og vurderes av EFTA.
Den nye loven er en del av en større satsning på nye regler om for en mer bærekraftig skogforvaltning. Fra EU sin side anses dette som et sentralt aspekt i å nå målet karbonnøytralitet i 2050.
Fra før av har EU lansert:
LULUCF reguleringen, Habitats and Birds direktivene, Deforestation Regulation, Carbon Removal Certification, og Nature Restoration Law.
Spesielt førstnevnte har det vært mye snakk om i Norge. Reguleringen innebærer strengere regelverk rundt arealbruk og Co2-opptak i Europeiske skoger.
Tidligere i år når LULUCF ble oppdatert og kravene ble strengere, var det med stor skepsis fra norsk side.
En fullverdig innlemmelse av LULUCF vil kunne innebære at vi måtte stanse mye av avvirkningen, hyttebyggingen og veibyggingen i utmark, skriver Energi og Klima.
Har muligens funnet løsning
Den floken ser derimot til å ut kunne være løst.
10 november i år kom regjeringen med et forslag til Stortinget som kan løse problemet. Regjeringen foreslår å kjøpe skogkreditter og utslippsenheter i land hvor skogen allerede har tatt opp mer CO₂ enn EU krever. Prislappen kommer på nærmere 3 milliarder kroner.
Går dette gjennom stortinget, skal en ikke se bort fra at LULUCF tas inn i norsk lov.
Teller på ulik måte
Grunnlaget for flere av problemene Norge har med EU på skogpolitikk er at Norge og EU teller utslipp på ulik måte.
EU-landene teller utslippene sine slik at LULUCF-sektoren telles med i det totale utslippsregnskapet.
“Norges mål for 2030 på 50-55 prosent utslippsreduksjon er et «økonomi-dekkende» mål og omfatter i utgangspunktet utslipp og opptak fra alle sektorer, inkludert skog og arealbrukssektoren (den såkalte LULUCF-sektoren). Det er derfor viktig å presisere at CO2-utslipp og opptak i skog allerede er tatt med i både EUs og Norges klimamål. Dette gjennom “no-debit”- regelen (eller «netto-null» utslipp). Regelen tilsier at bokførte utslipp fra LULUCF-sektoren må kompenseres for med bokførte opptak gjennom tiltak i sektoren. Opptak av CO2 i skog er altså allerede tatt med i den forstand at 2030-målet for Norge innebærer at utslipp fra LULUCF-sektoren ikke skal være større enn opptaket i sektoren”, skriver Cicero i en rapport fra 2021.
– Det som er nytt er at EU nå teller med hele CO2-opptaket gjøres i LULUCF-sektoren mot utslippsreduksjonsmålet. EU annonserte et nytt klimamål i desember 2020 på ‘netto’ 55 prosent reduksjon, som betyr at de teller med CO2-lagring i skog. Norges klimaplan er derimot basert på det gamle klimamålet til EU og avtalen med EU, som ikke inkluderte hele nettoopptaket fra skogen mot utslippsmålet, skriver CICERO-forsker Fay Farstad i rapporten.
–Men Norge må fortsatt levere på denne gamle avtalen frem til den er reforhandlet. Slik EU-avtalen nå foreligger (se faktaboks nederst) kan ikke Norge regne med hele CO2-opptaket i skog mot det nåværende klimamålet uten å bryte denne avtalen, sier Farstad til Faktisk.no, tidligere i høst.
SP er skeptiske – miljødirektoratet er positive
Som nevnt tidligere har blant annet Senterpartiet vært svært skeptiske til de nye reglene, i likhet med svenskene og finnene.
De ønsker ikke at EU skal blande seg for mye inn i nasjonal skogforvaltning.
Miljødirektoratet derimot mener at LULUCF-regelverket vil kunne være til fordel for Norge.
«Foreløpige beregninger, basert på endret beregningsmetodikk i nytt regelverk fra EU, viser at Norge kan komme bedre ut i siste forpliktelsesperiode (2026-2030)», skriver direktoratet i en tiltaksanalyse fra i vår.