Et pristak er bestemt
Det har vært store uenigheter når det kommer til et pristak på gass eller ‘markedskorreksjonsmekanismen’ som det også kalles. På mandag ble EU-landene til slutt enige, selv om det kan være at ingen er helt fornøyd med bestemmelsen, ifølge en artikkel i Politico.
180€, men ikke helt så enkelt.
Markedskorreksjonsmekanismen trer i kraft den 15. februar 2023 og kommer å vare 1 år. Pristaket, og når EU-landene kan gripe inne i markedet, er satt ved 180€ per megawatt-time, men kun om prisen er over dette nivået i 3 sammenhengende arbeidsdager. Samtidig må prisen på flytende naturgass – LNG – på verdensmarkedet være minimum 35€ over den europeiske gassbørsen TTF i Nederland i den samme perioden. Skjer dette vil mekanismen vare i minst 20 dager, men skulle prisen på gass falle under 180€ i minst 3 dager blir ordningen deaktivert igjen.
Ambisiøst?
Pristaket på 180€ som EU-landene ble enige om er lavere enn Kommisjonens forslag på 275€ tidligere i høst. Dette forslaget ble av flere kalt en vits, og ikke brukbart, da taket var så høyt.
Land som har vært skeptiske til pristaket, for eksempel Tyskland, har trukket frem uro for forsyningssikkerheten, ved å begrense selskapers mulighet til å kjøpe LNG på verdensmarkedet. Tyskland stemte til slutt for forslaget. Ungarn stemte imot, mens Nederland og Østerrike avstod fra å stemme.
Hva betyr det for Norge?
Etter Russland startet krig i Ukraina har EU arbeidet med å minske sin avhengighet av russisk gass samt å diversifisere sine gassleverandører. Norge er nå den største gasseksportøren til EU. Derfor kan vi påvirkes av valg som EU tar når det kommer til gassmarkedet.
I følge en artikkel i Dagsavisen har gassanalytikeren Sindre Knutsson i Rystad Energy sagt at et pristak mellom 150-190€ er et godt utgangspunkt, det er såpass høyt a Norge fortsatt vil ha insentiv til å produsere så mye en kan.
Langvarig løsning?
Energi og klima noterte at samme dag som EU-medlemmene ble enige om pristaket på 180€ var prisen på gassen 116€ per megawatt-time, og altså lavere enn pristaket. Pristaket vil dermed være en mekanisme som skal fungere når prisene er meget høye, noe også Kommisjonen har understreket.
Selv om noen parter feirer at avtalen til slutt kom i mål, er andre mer skeptiske. Det kan illustrere hvor splittet diskusjonen er skriver Politico. Ifølge dem kommenterte en diplomat fra et “pro-pristak”-land at avtalen gir inntrykk av at de har råd til å betale 180€ per megawatt-time, noe som de ikke har.
Det blir interessant å se hva nyåret bringer, vi følger energisituasjonen tett fra Brussel.
(Foto Ayesha Firdaus på Unsplash).