Moderne teknologi er kompleks og krever et vidt spekter av materialer. Likevel er det et knippe nøkkelmaterialer som er mer sentrale enn andre. Sikker tilgang til disse nøkkelmaterialene er kritisk for stabil og grønn utvikling.
Teknologi-produkter som datamaskiner og telefoner, samt vindmøller, semi-konduktører og bilbatterier er alle avhengige av metaller og mineraler som i stor grad utvinnes utenfor EU. Særlig Kina leverer i dag mesteparten av nøkkelmaterialer som litium og nikkel.
De siste årene har en rekke hendelser sendt sjokkbølger gjennom de globale verdikjedene. Den midlertidige nedstengingen av kinesiske havner har demonstrert sårbarheten ved avhengighet av leveranser fra tredjeland.
Mer robust tilgang på råmaterialer
President for Kommisjonen, Ursula von der Leyen, har vært tydelig på at Europa må redusere denne avhengigheten.
«Vi skal identifisere strategiske prosjekter langs hele verdikjeden, fra utvinning til raffinering, fra prosessering til resirkulering. Og vi skal bygge opp strategiske lagre der vi ser leveranserisikoer.»
Ursula Von der Leyen, State of the European Union 2022
Critical Raw Materials Act er EU sitt forsøk på å nøste opp i problematikken og skape forutsigbare verdikjeder for europeiske bedrifter gjennom den grønne omstillingen. Både gjennom å øke selvforsyningsgraden, diversifisering i leverandørkjedene og å oppmuntre til moderat forbruk av råmaterialene.
Critical Raw Materials Act identifiserer 34 råmaterialer (17 av dem er merket som «strategiske»). Disse inkluderer de nevnte litium og nikkel, men også magnesium, titan og kobber.
Mer utvinning, mer resirkulering og flere leverandørland
Av de strategiske råmaterialene er det satt en målsetting om at 10% av disse skal utvinnes i Europa, 25% skal resirkuleres og at 40% skal prosesseres på kontinentet. Men viktigst av alt er bestemmelsen om at ingen tredjeland skal levere mer enn 65% av Europas forbruk av noen av materialene. Store selskaper er selv ansvarlige for å utføre jevnlige risikovurderinger av sine verdikjeder.
Selvforsyningsgraden skal økes ved at det skal settes tidsbegrensninger for søknadsbehandling ved konsesjonsutdelinger. Det samme skal gjelde for resirkulering og prosessering.
I tillegg til å diversifisere leverandørkanalene og øke egen utvinning, er det også en viktig målsetting å begrense bruken av råmaterialer.
Rådet og Parlamentet har nå kommet til enighet
Forslaget for Critical Raw Materials Act ble lansert i mars i år. Det som er nytt nå er at Rådet og Parlamentet har kommet til enighet rundt sine endringsforslag. Den viktigste endringen er en økning i målsettingen på resirkuleringsgraden fra 15% til 25%. Rådet og Parlamentet har også bestemt at Kommisjonen skal fremlegge en rapport hvor de estimerer forbruket av de strategiske råmaterialene de neste 30 årene. Denne rapporten må fremlegges innen 18 måneder etter at forordningen har tredd i kraft.
Da Kommisjonen lanserte Critical Raw Materials Act i mars, var Norge positivt innstilte til forslaget. Norske innspill har i hovedsak dreid som at EUs ønske om tidsbegrensninger i saksbehandlingstid ikke skal gå på bekostning av miljø- og urfolkshensyn.
Norge og EØS-landene har også uttrykt ønske for at aluminium og syntetisk grafitt også skal inkluderes i Critical Raw Materials Act. Her fikk vi gjennomslag og disse materialene er nå lagt til blant materialene omfattet av forordningen.