Tiltakene kommer i lys av Donald Trumps midlertidige våpenstans til Ukraina natt til tirsdag 4. mars. Planen kom kun få timer etter Trumps ordre om våpenstans.
Europakommisjonen foreslår at de 150 milliarder euroene skal kunne gis gjennom felleslån. Økte forsvarsinvesteringer sees på som relativt ukontroversielle i Europa gitt den geopolitiske situasjonen.
De foreslåtte 150 milliardene i fellesgjeld ville gått til fellesinnkjøp mellom minst 3 EU-land, eller 2 EU-land og Ukraina. Investeringene vil derfor knytte EU-landenes interesser innen militært samarbeid enda tettere.
Alle de 27 EU-landene har blitt enige om å behandle planen som en hastesak.
Mer sikkerhet – mindre etikk
Samtidig foreslo også den europeiske sentralbanken en lettelse av betingelsene for investeringer i forsvarsmateriell gjennom et brev til EU-landene. Banken foreslår å tillate lån til alle former for forsvarsmateriell, så lenge det ikke er dødelig.
Den europeiske sentralbanken hadde lenge etiske retningslinjer for sine investeringer. Banken hadde regler for at investeringene de gjorde måtte ha et 50/50-bruksområde frem til i fjor. De foreslåtte endringene som kom denne uken, vil tillate sentralbanken å investere i rent militært materiell for første gang.
Et europeisk skifte
Sikkerhet var allerede høyt på EU-agendaen, blant annet under det polske formannskapet i rådets slagord, «Sikkerhet, Europa!». Samtlige av formannskapets 7 prioriteringer handler om sikkerhet.
Det er imidlertid ikke klart hvordan Europakommisjonen kommer frem til tallet 800 milliarder euro. Det er derfor enkelte som er skeptiske til om det er et realistisk tall, ifølge Euractiv.
Det hersker også tvil om hva som vil kvalifisere for bruk av det europeiske forsvarsfondet. vekker også tvil om hvordan investeringene vil telles i NATOs toprosentmål.
Zeitenwende
Den nye tyske forbundskansleren, kristendemokraten Friedrich Merz, annonserte sammen med det sosialdemokratiske partiet at de ønsker å investere opptil en trillion euro på forsvar og infrastruktur i løpet av de neste ti årene.
Da må Tyskland først gjennom en grunnlovsendring som skal tillate regjeringen å investere i forsvar gjennom gjeld. Grunnlovsendringene trenger et 2/3 flertall, og sosial- og kristendemokratene er derfor også avhengige av de Grønne for å få et flertall.
Norsk usikkerhet
Det er sjelden europeiske ledere er helt enige, men den siste uken har de forent seg rundt ukrainsk støtte (med unntak av Orbáns Ungarn). Norge har som mange andre ledere økt støtten til Ukraina betraktelig den siste tiden. Den norske regjeringen legger seg dermed tett opp mot EUs sikkerhetspolitikk.
I sin oppsummeringstale om kommisjonens første hundre dager, trakk hun også fram sikkerhetssamarbeid med land som Norge som positivt for EU.
-Vi må utløse det fulle potensialet i møte med konkrete trusler. Og hvis vi kan slå oss sammen med andre likesinnede land, som Storbritannia, Norge eller Canada, er potensialet enda større, sa Ursula von der Leyen i sin oppsumeringstale.
Det gjenstår ennå å se hvor tett samarbeidet med Norge vil bli, men Maria Martisiute fra European Policy Centre mener EU må samarbeide med Norge og Storbritannia for å styrke Ukrainas støtte og våpenanskaffelser.