Mens Russlands krig mot Ukraina går inn i sin fjerde måned, fortsetter olje og gass for milliarder av euro å strømme inn i Europa fra Russland.
18. mai kom pakken «Repower EU» som skal venne Europa av med russisk fossil energi og fremskynde den grønne omstillingen.
Pakken inkluderer 15 dokumenter som spenner fra solenergi-strategi, hydrogensatsing, retningslinjer for konsesjonsprosesser og utformingen av energimarkedet.
Pakken kan deles inn i 3 overordnede kategorier:
- Å erstatte den russiske gassen med annen gass
Dette omhandler blant annet hvordan kan man importere LNG, samarbeide om innkjøp av gass, og diversifisere eksportørene.
For eksempel kunne Equinor meddeler at olje- og gassfeltene Oseberg og Heidrun kan øke gasseksporten med 1,4 milliarder kubikkmeter i løpet av 2022.
- Økt utbygging av fornybar energi
Kommisjonen vil også gjøre saksbehandlingen enklere og raskere, og gjøre prosedyrene og reglene for å få konsesjon like i hele EU.
- Energiøkonomisering
Energisparingsmålet skal økes fra ni til 13 prosent frem til 2030.
Du kan se faktaarket som oppsummerer pakken her.
Vil heve fornybarmålet
I pakken går Europakommisjonen inn for å endre fornybardirektivet som nå behandles av Europaparlamentet og medlemslandene. Det nærværende målet om andel på 40% fornybar energi foreslås økt til 45% innen 2030.
Solsatsning: Alle nye bolighus skal ha solpanel
I kommunikasjonen slås det fast at utbygging av solpanel er raskeste måte å produsere mer fornybar energi og få energikostnaden til husholdninger ned.
Utbygging av solcellepanel er også langt mindre kontroversielt enn utbygging av vindkraft. Nå vil EU lansere en egen strategi for solceller på hustak, der man innfører gradvis påbud om å ha solceller på tak.
Det vil starte med offentlige bygg og næringsbygg med tak på over 250 kvadrat. Men frem mot 2029 foreslås det at alle nye husstander skal pålegges å ha solceller på taket.
Viktig i strategien er det også at grupper som er utsatt for energifattigdom skal med, noe som skal bli fulgt opp av lovforslag.
Høye mål for grønt hydrogen
En foreslått storstaning på hydrogen ble også lansert. Kommisjonen ønsker at det skal produseres 10 millioner tonn grønt hydrogen i EU innen 2030, i tillegg til at samme mengde skal importeres fra utlandet.
For at energikilden skal tas i bruk av Europas industri kreves ny infrastruktur og høye investeringer.
Det finnes flere hydrogeninitiativer i Rogaland, som kan dra nytte av den nye satsningen. En god vei inn for norske aktører kan være EUs hydrogenallianse, som vil få en større rolle fremover. De nye tiltakene kommer på toppen av EUs hydrogenstrategi, som ble lansert i 2020.
Det vektlegges at hydrogenet som produseres skal være grønt. Dette vil si at hydrogenet er produsert med kraft fra fornybare energikilder, i kontrast til konvensjonelle produksjonsmetoder som utvinner hydrogen ved bruk av fossile brensler.
Dette gjør det usikkert hvorvidt norsk gass vil bli en del av et fremtidig europeisk hydrogeneventyr.
Kun hydrogen og fornybarsatsning vil ikke være nok, og det understrekes i forslaget at det vil være behov for å også fjerne C02. Her er Norge en nøkkelaktør.
Usikker fremtid også for norsk gass
Slår Repower EU til, vil unionen ha redusert sitt gassforbruk mer enn hva den nærværende russiske importen utgjør i 2027. To-tredeler av EUs nåværende gassforbruk vil være borte i 2030.
EUs mål og medfølgende handlinger tilsier at vårt viktigste marked vil gjøre seg mindre avhengig av gass. Hvor raskt er usikkert, men et skifte i energibruk er sannsynlig.
Norsk gass’ fremtid diskuteres av Anders Bjartnes, redaktør i Energi og Klima, her.
Les Energi og Klimas Alf Ole Ask om beregningene som viser at EUs gassbehov vil falle kraftig.
Kontroversiell finansiering
Repower EU vil kreve store investeringer. Hvordan investeringene skal fordeles kan du se under:
Deler av beløpet skal komme fra penger som er igjen etter krisehåndteringen av Covid-19 pandemien. Detter er i stor grad ukontroversielt blant medlemslandene. Verre er det med de 20 milliarder euroene Kommisjonen har foreslått skal komme av salg av ekstra CO2-kvoter. Kvotene kommer fra markedsstabiliseringsreserven (MSR) som EU rår over.
Flere kvoter inn i markedet vil mest sannsynlig føre med seg en lavere kvotepris og økt utslipp. Med lavere kvotepris blir inntektene til medlemslandene lavere, da de de nye inntektene som genereres vil gå direkte til Kommisjonen.
Dette er kontroversielt, og det fryktes at tiltaket kan bety en varig skade på kvotemarkedet for CO2, som ellers har vært et vellykket klimatiltak.
Les mer om pakken her: REPowerEU: Joint European Action for more affordable, secure and sustainable energy.