Den 19. mars la Europakommisjonen frem sitt forslag til en spare- og investeringsunion. Unionen lanserer en rekke forslag for å styrke EUs finanssektor. Målet er å styrke økonomisk vekst og bringe midler til et kapitalsultet marked.
“Finansieringsbehovet som kreves for at EU skal nå sine mål er massivt, men produktive investeringer er svake til tross for rikelig privat sparing”, står det i Draghi-rapporten
Draghi-rapporten – igjen?
Europeiske innbyggere sitter på masse sparepenger. Til tross for dette er det et stort behov for investeringer i Europa. Draghi-rapporten hevder at det er behov for opptil 800 milliarder euro i ekstra investeringer i EU årlig. Dagens insentiver til å investere er ikke gunstige nok, ifølge rapporten.
Sparing er mindre effektivt enn investering. Når pengene sitter på sparekontoene til vanlige europeiske borgere, bidrar de lite inn mot økonomien. Resultatet er at flere europeiske selskaper søker utenfor EU for å tiltrekke seg sårt tiltrengte midler.
Europakommisjonen har lagt frem sin plan for å få fart på EUs investeringer
Foreslåtte løsninger
De foreslåtte løsningene er blant annet å gjøre det enklere å ta risiko. Europakommisjonen ønsker å fjerne hindringer for grenseoverskridende investeringer. Det er også foreslått å justere skattemekanismer for å gjøre det gunstigere for småsparere å investere i aksjer.
Totalt sett ønsker Europakommisjonen en enda mer sammenvevd finanssektor hvor det skal oppmuntres til å investere innad i Europa. Europakommisjonen har lenge ønsket dette, men geopolitiske utfordringer og Draghi-rapportens anbefalinger har gitt sentraliseringen en ny giv.
Europakommisjonen vil også sette inn tiltak for å øke finansforståelsen hos unionens innbyggere. I meldingen skriver Europakommisjonen:
“Dessverre er finansiell kompetanse i EU dårlig, med Eurobarometer-undersøkelsen fra juli 2023 som viser at bare 18 % av EU-borgerne har et høyt nivå av finansiell kompetanse”
Kompetanse er et fokusområde for Europakommisjonen og økningen av finansiell kompetanse vil skje i tråd med andre tiltak fra kompetanseunionen.
Den frie kapital
Kapital regnes som en av EUs fire friheter, og Norge er knyttet til EUs kapitalmarked gjennom EØS-avtalen. Eventuelle endringer i kapitalmarkedet som blir vedtatt i Brussel vil derfor trolig bli markert som EØS-relevante.
I EØS-avtalen står det:
“Enhver forskjellsbehandling skal unngås ved anvendelse av interne regler for regulering av kapital- og kredittmarkedet på de kapitalbevegelser som er liberalisert i samsvar med bestemmelsene i denne avtale.”
Det vil derfor trolig bli større insentiver for småsparere til å investere i Europa dersom Europakommisjonen får gjennomslag for sine forslag.
Europakommisjonens plan kan leses og lastes ned her.