Etter åtte år med intense forhandlinger, sa EU-parlamentet ja til en større reform av asyl- og flyktningpolitikken i EU den 10 april.
Den nye asyl- og migrasjonspakten skal gjøre det vanskeligere for migranter og flyktninger å komme inn i unionen. Den skal også sikre bedre byrdefordeling mellom medlemsstatene. Pakten består av ti ulike lovforslag, som alle har blitt vedtatt, skriver NTB.
Målet med pakken er at antallet ankomster skal reduseres, asylprosedyrer skal effektiviseres, og det skal opprettes asylmottak ved unionens «yttergrenser».
Ny screening
– Det er en fantastisk framgang. Nå har vi en helt ny politikk som kommer til å skape mye mer orden i migrasjonen, men som også beskytter asylsøkere og asylretten, sier EUs innenrikskommissær Ylva Johansson.
Blant det som vil skje er at alle landene i EU (og Norge) må screene alle asylsøkerne innen 7 dager med fingeravtrykk og biometriske data, som skal lagres i portalen Eurodac.
Dette vil hjelpe med å fastslå om noen som søker asyl i ett EU-medlemsland allerede har fått avslag i et annet. Det vil også gjøre det enklere å deportere folk tilbake til første ankomstland eller til deres opprinnelsesland.
Nye mottakssenter
Det settes også opp en egen prosedyre for borgere fra land med en såkalt lav godkjenningsrate på asylsøknaden. Det betyr at borgere fra land hvor det har vært et gjennomsnitt på under 20% godkjenningsrate på asylsøknadene (India, Pakistan, Marokko) kan holdes på mottak i grenselandene i maks 12 uker. Slike mottakssenter vil opprettes i Hellas Italia, Malta, Spania, Kroatia, Kypros, skriver den tyske avisen DW.
Migranter fra andre land med en høyere godkjenningsrate vil kunne gå gjennom den vanlige asylprosedyren. Foreløpig kan denne prosessen ta flere år. Det håper EU å gjøre noe med.
Solidaritet
Den nye avtalen fastsetter også at landene hvor migrantene kommer i land først vil kunne omfordele et bestemt antall asylsøkere til andre EU-medlemsland.
For dette vil det bli etablert et system med “obligatorisk solidaritet”. Dersom et land nekter å ta imot flyktninger via solidaritetssystemet vil de måtte betale kompensasjon og utstyr til det første mottakerlandet. Summen anslås å ligge på om lag 20.000 euro per flyktning et land nekter å ta imot. Norge er ikke med i denne delen av avtalen, men kan velge å slutte seg til frivillig.
Mer effektivt mener EU
Tilhengerne av den nye pakten har argumentert for at strengere asylregler og prosedyrer vil fremskynde deportasjoner og virke avskrekkende. Tanken er at færre mennesker vil risikere å gjennomføre reisen til Europa fordi mulighetene for å få bli værende vil være begrenset.
Blant dem er den tyske forbundskansleren Olaf Sholz og den greske migrasjonsministeren, Dimitris Kairidis.
– Dette er et stort gjennombrudd og et svært viktig steg i retning av en felles, og derfor også en mer effektiv håndtering av vår tids utfordringer med migrasjon, skriver Karidis på X.
– Den vil endelig lette på byrden til de landene som er særlig hardt rammet, skriver Scholz på X.
Menneskerettighetsforkjemperne roper varsku
Kritikerne har sagt at pakten undergraver den grunnleggende retten til asyl i EU, og frykter at personer som trenger beskyttelse, vil få asylsøknaden avvist.
Human Rights Watch skriver blant annet at “EUs migrasjonspakke er en katastrofe for migranter og asylsøkere». Og før jul gikk mer enn 50 menneskerettighetsorganisasjoner sammen i et brev og ba om at pakken må stoppes.
– Det er for øyeblikket en betydelig risiko for at avtalen resulterer i et dysfunksjonelt, kostbart og grusomt system som bryter sammen når det skal gjennomføres.
– Dersom pakken blir vedtatt i sin nåværende form, vil den normalisere den vilkårlige bruken av immigrasjonsdetensjon, også av barn og familier, øke raseprofilering, og bruken av “krise”prosedyrer for å tillate retur. Det vil også før til retur av enkeltpersoner til såkalte “trygge tredjeland” hvor de er i fare for å bli utsatt for vold, tortur og fengsling, skriver menneskerettighetsforkjemperne i brevet til EU.
Amnesty, Caritas, Redd Barna, og Oxfam er blant de som har satt signaturen sin på brevet.
Prosessen videre
Rent formelt må pakten endelig vedtas av Rådet, før den legges til EUs lovsamling. Da har landene to år på seg til å iverksette endringene.
For Norges del vil regelverket påvirke både direkte og indirekte. Noe bindes vi til gjennom tidligere inngåtte tilknytningsavtaler. En av de fem rettsaktene anses å være Schengen-relevant (screeningforordning), mens tre andre anses delvis dekket av Norges tilknytning til Dublin-samarbeidet, skriver Stortinget.
Bilde fra Wikimedia Commons | Georgios Giannopoulos