Tidligere i januar annonserte EU at de har godkjent Tyskland sitt ønske om subsidiestøtte til Northvolt, en svensk batteriprodusent med Volkswagen og Goldman Sachs som hovedaksjonærer.
Tyske myndigheter skal støtte bedriften med hele 902 millioner euro til bygging av en fabrikk hvor det skal produseres el-bil batterier.
Det er ikke summen i seg selv som gjør denne saken interessant, men snarere det faktum av at dette er første tilfelle av den såkalte «subsidie-matchingen» i EU.
EU har en målsetting om at Europa skal bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050, samtidig som man skal opprettholde global konkurransekraft. Da kreves det store investeringer i grønn teknologi, og gode rammevilkår for investorer, slik at teknologien og arbeidsplassene blir værende i Europa.
Mange av de næringene som man ser på som viktige for den grønne omstillingen, som batteriproduksjon, har også stor usikkerhet knyttet til seg.
Likevel må investeringene skje, og EU har stilt seg villig til å bidra med risikoavlastning i grønne investeringer gjennom subsidier.
Det betyr altså at EU tar store deler av risikoen i grønne prosjekter hvor det er lav lønnsomhet per dags dato.
Et svar på IRA
Men EU er ikke den eneste aktøren som stiller offentlige skattepenger penger til rådighet for å støtte den grønne omstillingen. I 2022 lanserte Biden-administrasjonen Inflation Reduction Act (IRA), en enorm lovpakke som blant annet inneholder omfattende subsidier til grønn energiutvikling.
Det har ført til at flere selskaper har flyttet eller vurdert å flytte sin aktivitet til USA ettersom at rammevilkårene der er gunstigere.
Dette gjorde blant annet den norske fremtidige batteriprodusenten FREYR, da de nylige annonserte at de flyttet sine aktiviteter fra Mo i Rana til USA.
I den forbindelse påpekte de mektige EU-landene Frankrike og Tyskland at EU burde kunne matche amerikanske subsidier for å beholde viktige teknologibedrifter i Europa.
Temporary Crisis and Transition Network er det europeiske regelverket for statlig subsidiering av strategiske næringer, som blant annet setter begrensninger for intensiteten i subsidiene.
I mars 2023 ble det bestemt å legge til en såkalt «matching klausul» til dette regelverket. Det vil si at man kan se bort fra begrensningene på subsidier i visse næringer (deriblant batteriproduksjon), dersom det er fare for at investeringer blir flyttet ut av Europa grunnet bedre subsidievilkår i tredjeland.
Den enorme subsidieringen av Northvolt er altså første eksempel på at denne klausulen tas i bruk. EU har gitt Tyskland tillatelse til å overstige subsidiebegrensningen, slik at Northvolt blir i Tyskland istedenfor å flytte sine aktiviteter til USA.
Og med det har tyskerne startet første slag i det som utarter seg til å bli en subsidiekrig mellom europeerne og amerikanerne.
Flere stiller seg kritisk
Ordningen kommer ikke uten kritikk. Flere er skeptiske til at europeiske stater skal bli involvert i budkriger for å beholde selskaper som ennå befinner seg i tidlig fase for innovasjon og produksjon. I Norge vil mange sikkert se dette i lys av FREYR-skandalen fra i fjor, hvor batteribedriften mottok store subsidiesummer før de hadde satt opp produksjon. Etter å ha lovet tusenvis av arbeidsplasser, var mange skuffet bedriften valgte å flytte etter at staten ikke innvilget dem mer subsidier.
Det prominente mediehuset Politico har omtalt dette som en av tidenes verste tilfeller av politikkutforming, og argumenterer for at selskaper nå vil bruke tid og krefter på å samle subsidiemidler i stedet for å innovere.
Det er også verdt å merke seg at de største tilhengerne av å tillate subsidier av denne størrelsen også er de største økonomiene i EU. Tyskland og Frankrike har gått i bresjen for ordningen, mens flere mindre medlemsland, særlig i Øst- og Sør-Europa, har stilt seg skeptiske. De påpeker at det gir en uforholdsmessig fordel til de landene som har de økonomiske musklene til å subsidiere så tungt med nasjonale midler.
Margrethe Vestager, EU sin kommisær for konkurranse, hevdet på sin side at klausulen kom til å bli et viktig redskap for å beholde grønne næringer og arbeidsplasser i Europa.
«[Klausulen] baner vei for sterk europeisk batteriproduksjon», sa Vestager tidligere i januar.
Med andre ord er det stor uenighet i Brussel om hvorvidt et subsidiekappløp er rette veien å gå.
Men Northvolt ser enn så lenge ut til å bli det første av potensielt flere slag i den europeisk-amerikanske subsidiekrigen.