15 November 2022

Take a deep breath… EU vil ha forurensingfri luft i 2050


Kommisjonen la den 26. oktober frem sitt forslag om en lovpakke som skal sikre renere luft og vann i Europa.

Lovforslaget er en sentral del i EUs grønne giv (Green Deal) sin nullvisjon av luftforurensing innen 2050.

Luftforurensing alene forårsaker rundt 300 000 fortidlige dødsfall hvert år. Ifølge kommissæren for miljø, hav og fiskeri, Virginijus Sinkevičius, kan de strengere EU-reglene redusere disse dødsfallene med 70% over de neste 10 årene.

Nullforurensingspakken består av flere deler og tar for seg revidering av luftkvalitetsdirektivene, avløpsdirektivet og reviderer lister for forurensende stoffer i overflatevann og grunnvann. Miljøråd ved EU-delegasjonen, Birthe Ivars har skrevet en rapport på norsk om de ulike delene i pakken.

Nullforurensing i luft i 2050, renere luft innen 2030.

Forslaget fra kommisjonen innebærer å revidere direktivet om luftkvalitet. Forslaget setter midlertidige mål for luftkvalitetsstandarder i 2030 som skal hjelpe EU med å nå målet om forurensingsfri luft innen 2050. Revideringen skal også justere EU sine retningslinjer slik at de ligger nærmere WHO sine rettningslinjer. Forslaget oppfyller derimot ikke fullt ut anbefalingene fra WHO noe som blir kritisert av forkjempere for ren luft.

Etter kommisjonens lovforslag skal mennesker med helseskader på grunn av luftforurensing ha rett til kompensasjon. Personer skal også kunne gå til kollektive søksmål gjennom ikke-statlige organisasjoner (NGOs) for å få skadekompensasjon. Videre skal forslaget føre til bedre offentlig informasjon og styrke reglene for overvåking av luftkvalitet for å støtte forebyggende tiltak.

Renere vann

Kommisjonen ønsker også å revidere avløpsdirektivet, som blant annet inneholder krav til rensing av avløpsvann i byområder og tettsteder. Dette mener de skal gi renere elver, hav, innsjøer og grunnvann samtidig som behandlingen av avløpsvann blir med kostnadseffektiv. Gjennom forslaget skal blant annet kommuner med minst 1000 innbyggere forpliktes til å behandle avløpsvann (i dag er grensen 2000 mennesker).

Større hyppighet av kraftig nedbør gjør at kommisjonen forslår krav til at større byer skal fastsette vannforvaltningsplaner.

Kommisjonen ønsker også å utvide produsentansvarsordningen der produsenter av microforurensende stoffer må betale for å fjerne dem. Videre skal medlemslandland pålegges å spore kilden til industriell forurensing slik at en kan øke muligheten for gjenbruk av slam og behandlet avløpsvann for å unngå tap av ressurser.

Kommisjonen foreslår i den tredje og siste delen av lovpakken å oppdatere listen over forurensede stoffer i overflatevann og grunnvann. Disse skal også bli strengere kontrollert. I listen inkluderes blant annet “PFAS” – en gruppe av “evige kjemikalier” som en finner i blant annet personlige pleieprodukter, klær, møbler og brannslukningsskum.

Veien videre

For at forslaget skal gå igjennom og bli lov må det først behandles av Europaparlamentet og rådet gjennom det som kalles alminnelig lovgivningsprosedyre (ordinary legislative procedure). Om, eller når lovene blir godkjente kommer de å tre i kraft suksessivt og ha ulike mål for 2030, 2040 og 2050 slik at både EU-landene og industrien har tid til å tilpasse seg.

Lovpakken er markert som EØS-relevant som betyr at kommisjonen mener dette er forslag og lover som skal gjelde også i EØS-landet Norge.

Share



Author

Ebba Lord