EU har måttet håndtere den ene krisen etter den andre. Hvordan er EU rustet for nye kriser?
Nylig kom en ny EU-rapport som undersøkte EUs sivile og militære beredskap. Den tidligere finske presidenten Sauli Niinistö ledet arbeidet med rapporten. Niinistö blir den tredje tidligere statslederen til å lede toneangivende EU-rapporter i år.
«Det haster med å styrke Europas beredskap».
Rapporten advarer EU om usikre tider i de kommende årene. Den varsler også om at europeisk beredskap må bli bedre. Minst 50 døde i Spania som følge av en flom dagen rapporten ble fremlagt.
Klimatilpasning, cyberangrep, sabotasjeaksjoner og trusler om direkte angrep på europeiske land vil prege Europa de neste årene. Niinistö understreker behovet for en helhetlig krisetenkning trengs. Han oppfordrer til å se kriser på tvers av EU institusjoner, men også at sivile tar et større ansvar for egen sikkerhet i fremtiden.
EU er bedre rustet nå enn for 5 år siden, ifølge rapporten. Til tross for dette mener rapporten at EU fortsatt har en lang vei å gå. Spesielt muligheten til å effektivisere eventuelle krisehåndteringer gjennom å koordinere nødvendige midler i krisetider trekkes frem.
Norges rolle
Norge ble trukket frem i rapporten som en viktig langsiktig alliert og partner, på lik linje med USA, Canada, Storbritannia, Sør-Korea og Australia. I tillegg ble forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid mellom Norge og EU trukket frem som et eksempel på viktigheten av unionens nære samarbeidsland.
Partnerskapet ble inngått i mai, og forenkler dialoger og samarbeid med EU i krisetider. Dette gjelder for eksempel et større fokus på konsulære områder, og muligheten for tett kontakt med norske borgere i kriserammede områder innad i EU.
Norge har hatt et tett sikkerhetspolitisk samarbeid med EU gjennom blant annet det europeiske forsvarsfondet, European Defence Agency, støtte til Ukraina, og EU-programmet for felles anskaffelse av ammunisjon.
Tryggere sammen
Kriser går på tvers av landegrenser, enten det er ekstremvær som flommen i Østerrike, Tsjekkia, Polen og Romania, eller krig i Ukraina som får store konsekvenser for vanlige europeiske innbyggere. Verken ekstremvær eller krig er noe som rammer kun enkeltland. Behovet for samarbeid sto derfor i sentrum i rapporten.
Et av de konkrete tiltakene Niinistö foreslår for å styrke EUs forsvarskapasitet er en felles etterretningstjeneste. Hva en slik etterretningstjeneste ville bety er ikke klart enda, men Tsjekkia har allerede uttrykt stor skepsis til planen.
Til tross for at tett samarbeid med EUs partnere er Norges rolle som midt-i-mellom land er enda uavklart dersom rapporten blir førende for EUs sikkerhetspolitikk de kommende årene.