Regjeringens arbeidsprogram for EU-samarbeidet 2017

UD

Foto: UD

Regjeringen la nylig frem arbeidsprogrammet for samarbeidet med EU i 2017. Programmets fem prioriterte områder er økt konkurransekraft og verdiskaping, bedre kvalitet i forskning og utdanning, en ambisiøs klima- og energipolitikk, økt trygghet og sikkerhet, samt en helhetlig migrasjonspolitikk. Regjeringen vil også arbeide for fullføring av forhandlingene med mottakerland av EØS-midlene og liberalisering av handel med landbruksprodukter.

Det knyttes usikkerhet til videre TTIP-forhandlinger etter Donald Trumps ankomst i det Hvite Hus, og regjeringen følger forhandlingene nøye. Storbritannias forhandlinger om utmelding av EU er også en viktig sak for regjeringen. Europakontorets artikkel om Brexit-forhandlingene kan du lese her.

Økt konkurransekraft og verdiskaping
Gode rammevilkår for norsk næringsliv er viktig for å få til omstillingen i norsk økonomi. Regjeringen støtter opp om EUs strategi for å bygge et mer velfungerende indre marked. Delingsøkonomi, et digitalt indre marked og bekjempelse av skatteunndragelse er sentrale elementer i strategien, samt markedsadgang for norsk fisk, mattrygghet og kretsløpsøkonomien knyttet til avfallshåndtering og gjenvinning.

Bedre kvalitet i forskning og utdanning
Regjeringen vil intensivere arbeidet med å øke norsk deltakelse i Horisont 2020. Man har også ambisiøse mål om økt utveksling gjennom Erasmus+ på alle nivåer i utdanningsløpet, samt for arbeidstakere og lærlinger.

En ambisiøs klima- og energipolitikk
Etter Paris-avtalen har Norge og EU et mål om 40% utslippskutt i 2030, sammenliknet med 1990-nivå. Regjeringen ser EUs arbeid med Energiunionen, med fokus på energisikkerhet, bærekraft og konkuranseevne, samt EUs kvotesystem, som viktige verktøy i å nå dette målet. Norges deltar i den uformelle Green Growth Group, som består av 13 europeiske land med en ambisiøs klimapolitikk.

Økt trygghet og sikkerhet
Norge vil prioritere bidrag til EUs sivile og militære operasjoner, som et supplement til deltagelsen i NATO. Felles innkjøp og utvikling av forsvarsmateriell vil være kostnadsbesparende på sikt, og regnes som et viktig område av regjeringen. Bærekraft og stabilitet i EUs nærområder, som Vest-Balkan, Nord-Afrika og Arktis, er en prioritering med henblikk på Arktissamarbeid og migrasjonsutfordringer. Regjeringen støtter en videreføring av sanksjonene mot Russland. Schengen-samarbeid, Europol og arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i Europa er også områder som følges opp.

En helhetlig migrasjonspolitikk
Norge mottok langt færre asylsøkere i 2016 sammenliknet med 2015. Dette skyldes i hovedsak strengere grensekontroll i flere land, norske innstramninger gjennom flyktningeforliket, samt EUs avtale med Tyrkia. Regjeringen vil støtter EUs arbeid med utviklingen av et europeisk visumsamarbeid og reform av Dublin-systemet. Migrasjon vil også være et prioritert område når Norge i 2017 har formannskapet i Nordisk Ministerråd og Forum for mellomstatlige konsultasjoner om migrasjon, asyl og flykninger (IGC).

Du finner regjeringens arbeidsprogram her.