Von der Leyen beskrev et Europa som står overfor økt geopolitisk uro og sterkere konkurranse om teknologi, energi og industriell kapasitet. Den gjennomgående ambisjonen i talen var et sterkere og mer uavhengig Europa.
Norge nevnt i nytt europeisk sikkerhetsformat
Sikkerhet var et av de tydeligste temaene. Von der Leyen varslet en ny europeisk sikkerhetsstrategi og tok til orde for et European Security Council, der Norge, Canada, Ukraina og Storbritannia ble trukket frem som mulige partnere.
Hun foreslo også et nytt European Instrument for Strategic Enablers, rettet mot blant annet luft- og missilforsvar, strategisk transport, cyber og romfart.
Et av talens mest oppsiktsvekkende utspill var ønsket om å åpne døren for Canada som EUs første «associate member». Samtidig foreslo von der Leyen et tettere EU–Canada-samarbeid om blant annet energi, kritiske mineraler, forsvar, KI, teknologi og Arktis.
Hva en slik status faktisk vil innebære, er imidlertid foreløpig uklart. For Norge blir det interessant å følge om en eventuell ny tilknytningsform får betydning for hvordan EU organiserer samarbeidet med nære ikke-medlemsland, og hvordan den vil forholde seg til eksisterende modeller som EØS. Hvilket nivå av samarbeid «associate membership» representerer, gjenstår foreløpig å se.
Energi som industri- og sikkerhetspolitikk
Konkurransekraft står fortsatt høyt på Kommisjonens agenda. Von der Leyen kalte det å få fart på økonomien EUs «number one priority», og varslet blant annet raskere tillatelsesprosesser og videre arbeid med å redusere barrierer i det indre markedet. Kommisjonens oversikt over nye initiativer inkluderer også en ny bankpakke og tiltak mot såkalt «gold-plating» av EU-regelverk.
Energi ble samtidig koblet direkte til Europas industrielle konkurransekraft. Von der Leyen slo fast at Europa ikke kan forbli en industriell stormakt med strukturelt høye energipriser. EU vil derfor satse videre på elektrifisering, strømnett og energilagring.
Samtidig varslet hun en ny European Corporation on Critical Raw Materials, som skal redusere Europas avhengighet av Kina for råvarer som er avgjørende for blant annet batterier, halvledere, ren teknologi og forsvar.
For Stavanger-regionen understreker dette hvordan energi-, industri- og sikkerhetspolitikken i EU i stadig større grad henger sammen.
Regioner og «right to stay»
Von der Leyen løftet også frem regionenes rolle og den politiske ambisjonen om en europeisk «right to stay» – at mennesker skal ha mulighet til å bli boende i regionen de kaller hjem. Hun koblet dette til investeringer i regionene og viste samtidig til Affordable Housing Act, som Stavangerregionens Europakontor tidligere har omtalt – Les artikkelen vår her.
Housing Act skal blant annet gi nasjonale, regionale og lokale myndigheter tydeligere rammer for å håndtere boligpress, inkludert utfordringer knyttet til korttidsutleie. For Stavanger-regionens kommuner blir det interessant å følge hvordan boligpolitikk og «right to stay» i økende grad kobles til EUs bredere regional- og samhørighetspolitikk.
Klima og teknologi
Talen la også betydelig vekt på klimatilpasning. Kommisjonen vil blant annet presentere et nytt rammeverk for klimaresiliens, en europeisk hetebølgeplan og et nytt vanninitiativ.
Kunstig intelligens ble på sin side koblet tettere til Europas industrielle kapasitet. Kommisjonen vil særlig rette innsatsen mot bruk av KI innen helse, transport, mat og landbruk, avansert industri samt forsvar og romfart.
Årets State of the Union peker dermed mot en EU-politikk der sikkerhet, energi, industri, klima og regional utvikling i stadig større grad ses i sammenheng. For Stavanger-regionen blir det viktig å følge hvordan de nye initiativene konkretiseres i lovforslag, strategier og finansieringsprogrammer i månedene som kommer.