13 July 2021

Er DU fit for 55?

Direktør ved SrE, Runa Monstad

Denne kronikken sto opprinnelig på trykk i Stavanger Aftenblad, tirsdag 13. juli 2021.

Den 14. juli legger Europakommisjonen frem den såkalte «Fit for 55»-pakken. Dette er ikke, som tittelen kanskje antyder, EUs nye folkehelseprogram for middelaldrende mennesker. Heller tvert imot. Fit for 55 står sentralt i realiseringen av EUs Green Deal, ogvil være toneangivende når vi skal ta de riktige grepene for å sikre framtiden til kommende generasjoner. Pakken inneholder omfattende (og omdiskuterte) endringer av mange av EUs regler, lover og initiativ på klima- og energifeltet.

European Green Deal (eller EUs grønne giv på norsk) er EUs grønne vekststrategi, der målet er at Europa skal bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. For å bygge opp under denne målsetningen kom Europakommisjonen, Europaparlamentet og ministerrådet til enighet om en bindende klimalov, om et klimanøytralt Europa innen 2050, og et oppjustert klimamål for 2030 om netto utslippskutt på minst 55 prosent.

Det er ingen hemmelighet at dette er svært ambisiøse mål, som krever en enorm mobilisering gjennom tunge investeringer, skal vi nå målene innen henholdsvis 9 og 29 år. EU går her i bresjen for nullutslipp og tar en ledende rolle i det globale samarbeidet.  Men også Norge, og ikke minst Rogaland, som energifylke og innovasjonspådriver i det grønne skiftet, bør kjenne sin besøkelsestid på den europeiske arenaen.

Stor betydning for energifylket Rogaland
For Rogaland vil Fit for 55-pakken ha både direkte og indirekte konsekvenser for næringslivet, der vi kan vente oss følgende endringer:

  • Under EUs kvotehandelsdirektiv (EU ETS) vil det eksisterende kvotesystemet oppdateres, samtidig som det vil utvides til å inkludere nye sektorer som skipsfart, bygg og veitransport. Omsetningen fra salg av kvoter er ventet å skulle delfinansiere EU-budsjettene.
  • Europakommisjonen ønsker en revidering av energiskattdirektivet (ETD), der de vil fjerne muligheten for å subsidiere fossil energi — også i form av skatteunntak og reduksjoner. Revisjonen skal bidra til at EU-landene skal harmonisere klimaavgiftene. Norge er ikke direkte omfattet av dette direktivet, men statsstøtteregelverket er sentralt i EØS-avtalen.
  • En oppdatering av fornybardirektivet (RED) skal sikre at regelverket er i tråd med EUs grønne giv. Her vil det åpnes opp for støttesystemer for fornybar energi, og det foreslås å øke målet for fornybarandelen til 28-40 prosent i 2030 — opp fra 20 prosent i dag.
  • En oppdatering av energieffektiviseringsdirektivet – EU signaliserer at de skal fokusere mer på forbruk enn på utslipp. Dette kan skape spesielle utfordringer for Norge, som allerede har en fornybarandel i produksjonen på 98%. Aktører vil derfor ikke få en klimagevinst ved å skrifte energibærere fra dagens vannkraft, i bytte med vind, sol eller bølgekraft.

Bred mobilisering
Norge er anerkjent internasjonalt i sitt arbeid på bærekraftig utvikling og fornybar energi. Men for at vi ikke skal seile akterut i klimakampen og være med i konkurransen om de viktige arbeidsplassene globalt, må vi satse nå. For å sikre at Fit for 55 ikke blir et program nettopp av og for middelaldrende menn, er det viktig at vi mobiliserer bredt, slik at vi sikrer gode forutsetninger for næringsliv og verdiskaping for kommende generasjoner. Her må aktører mobiliseres på tvers av land, bransjer, politisk ståsted og demografi. EU tenker stadig bredere i sin satsing, og gjennom den grønne given ser vi at sysselsetting og sosial utjevning er blitt løftet opp på agendaen, godt hjulpet av utfordringene pandemien har skapt. Selv om vi i Norge ser ut til å ha kommet oss helskinnet gjennom pandemien sammenlignet med mange andre land, er vi ikke skånet for de sosiale utfordringene vi står overfor i tiden som kommer.

Demografiske endringer, digitalisering og ikke minst, den grønne omstillingen vil kreve mye av oss som samfunn, og da er mobilisering essensielt for å lykkes. Rogaland, som nå suser i full fart ut av oljealderen og inn i fornybarøkonomien, er på mange måter en katalysator for det grønne skiftet i Norge – og i Europa. Denne posisjonen må vi utnytte, gjennom å påvirke (de europeiske) rammevilkårene vi skal jobbe under.

Mulighetene er mange!
For mange fremstår EU som et uoversiktlig byråkratisk system, der Norge holdes på utsiden. Det mange blir overasket over, er hvor mange norske aktører som faktisk er i Brussel, og som driver (ofte) vellykket påvirkningsarbeid. I tillegg til fysisk tilstedeværelse, er norsk deltakelse i programmer som Horisont Europa og Digital Europe viktige verktøy i påvirkningen, gjennom at vi kan være med å utvikle morgendagens løsninger.

Beslutningene som tas i Brussel er avgjørende for norsk politikk, næringsliv og økonomi. EUs klimapolitikk har derfor direkte påvirkning på det norske markedet. Fit for 55-pakken er intet unntak. I Europakontorets nye strategi for de kommende åtte årene, er grønn og digital omstilling et overordnet fokus. Her blir Green Deal, og herunder Fit for 55, styrende for mye av vårt Europa-arbeid.

EUs grønne giv er omtalt som en av de fire testene til Kommisjonen. Men det blir også en test for Norge. Norge er godt posisjonert til å være en dynamisk og relevant partner for EU. Men vi må fortsette å holde tempoet oppe i den grønne omstillingen, ved å sikre bærekratfige og forutsigbare rammevilkår, slik at vi som region er fit for 55. Er du med på laget?

Share