Energikrisen i Europa er stadig i fokus i Brussel. Spørsmålet nå er hvordan individer og nasjoner skal håndtere den kommende vinteren.
Unionen har flere mål på kort, mellomlang, og lang sikt for å gjøre seg uavhengig av russisk gass og dermed også lette på energikrisen som kontinentet nå står i. Planen, REPowerEU, kan du lese mer om her.
På toppen av REPowerEU er det stor aktivitet på energifeltet i første halvdel av september. Vi kan vente oss flere tiltak i løpet av høsten for hvordan EU ønsker å håndtere energikrisen i vinter, og Politico mener at vi kan forvente oss historiske markedsinngrep.
Enrgiforsyningskrise
Europa er avhengig av å importere fossilt brensel, som naturgass. Naturgassen benyttes til blant annet elektrisitetsproduksjon.
Som følge av Russlands invasjon, og påfølgende EU-sanksjoner mot Russland, kommer nå kun 9% av EUs gassimport fra Russland – mot 40% før krigen.
Resultatet er en stor prisøkning på naturgass og strøm. I begynnelsen av september stengte Russland ned Nord stream 1, den viktige gassrørledningen til Tyskland, noe som igjen forsterker energiforsyningskrisen.
I ettertid er det kommet flere mystiske “feil” på rørledningen.
Ursula von der Leyen tok til Twitter allerede i april for å kommentere det hun mener er kjent stil fra Putin:
Lite gass og tørr sommer
Her forklarer Sørgard at strømmarkedet fungerer slik at kjøpere melder inn etterspørsel, mens tilbydere av strøm melder inn tilbud og hva de selger kraften sin for.
Tilbyderne eller produsentene som tilbyr kraft for lavest pris får selge først (dette er sol- og vindkraft), så går det videre til de som selger kraften litt dyrere.
Dette fortsetter til etterspørselen av kraft er dekket, og når den er det er det prisen som de dyreste produsentene eller tilbyderne krever som blir markedsprisen som kjøperne må betale. Det er gjerne gassprodusenter som er de dyreste tilbyderne.
For å dekke den totale etterspørselen er vi blitt avhengige av at strøm produsert av gass tilbys i markedet. Når prisen på gass da har økt så mye i den siste tiden går også prisen på strøm opp.
Det pekes også på hvordan den tørre sommeren i Europa har forsterket krisen. Tørke har minsket vannkraftproduksjonen, og varmt vann i elvene gjør at atomkraftverk må gå på redusert effekt.
Les hele intervjuet her.
Hva gjør EU?
Det er stor aktivitet i Brussel i tilknytting til Energikrisen, og flere tiltak er allerede iverksatt. Kommisjonen presenterte den 18. mai i år planen REPowerEU, en omfattende plan for å påskynde den grønne omstillingen og å minske EUs avhengighet av fossilt brensel fra Russland.
En felles europeisk-norsk uttalelse om styrket energisamarbeid ble publisert den 23 juni. (Dette kan en lese mer om her).
Den 27. juni ble nye regler for gasslagring vedtatt, med mål om å fylle opp lagrene til 80% til november i år. Den 26. juli ble en politisk avgjørelse mellom medlemslandene nådd om en frivillig reduksjon på 15% av etterspørsel av gass frem til slutten av mars 2023.
Nå i september tar aktiviteten i Brussel seg opp igjen. Et ekstraordinært møte mellom energiministrene i EU-landene ble holdt fredag den 9. september. Her ble medlemslandenes innstilling til ulike løsninger på de høye gass- og strømprisene diskutert. Forslagene på løsninger som surrer i Brussel er mange, og det er uenighet i hvilke tiltak som vil være de mest effektive.
Nye tiltak: Solidaritet i fokus
Det var ventet at EU-kommisjonens innstilling skulle bli presentert i årstalen til kommisjonens president Ursula von der Leyen den 14. september. Likevel presenterte kommisjonspresident von der Leyen flere foreslåtte tiltak allerede den 7. september innfor krisemøtet til energiministerne to dager etterpå, slik at forslagene også kunne diskuteres der. I sin uttalelse presenterte hun fem forslag fra kommisjonen.
Forslagene handlet om:
1.obligatorisk strømsparing under tid når etterspørselen er på topp
2. å sette et tak på den store profitten til selskap som produserer strøm for lave kostnader (f.eks. sol-, vind-, vann- og atomkraft)
3. å sette et lignende tak på den uforutsette profitten for olje- og gasselskeper. Ideen er at overskuddet skal gå til investeringer i medlemslandenes fornybare energi-satsing, samt støtteordninger til husholdninger og næringslivet.
4. unngå kollaps i kraftmarkedet, ved å gi økonomsik støtte til strømselskap slik at de bedre kan takle volatiliteten i markedet.
5. å putte et pristak på russisk gass.
Politicos artikkel beskriver hvordan ulike medlemsland i utgangspunktet stiller seg til de ulike forslagene.
Diskusjonene fortsetter
EUs medlemsland kom etter «en vanskelig diskusjon» den 9. september frem til noen mulige forslag som kan bli implementert i løpet av september.
EU-presidenten, Ursula von der Leyen, holdt 14. september sin «State of the Union»- tale, der hun utdypet EU-kommisjonens planer for vinteren.
Allerede den 30. september kan energiministere godkjenne det midlertidige kriseforslaget fra kommisjonen som kan samle 140 milliarder euro fra profitten til energiselskaper.
Vi påvirkes, og vi påvirker
Som mange av oss nok merker blir også Norge og Rogaland påvirket av energikrisen. Norge er også en del av EUs energimarked, og merker derfor også de høye prisene. Bestemmelser på EU-nivå vil påvirke prisen på gass, og følgelig strøm.
I slutten av august merket vi noen dager med strømprisfall. Ifølge sjefanalytikeren Sigbjørn Seland i Storm Geo kunne det ha sammenheng med kommisjonens da kun varslede inngrep i energimarkedet, noe som Stavanger Aftenblad skrev om den 1. september.
Samtidig har Jonas Gahr Støre og EU kommisjonens leder Ursula von der Leyen hatt flere samtaler om energikrisen i Europa. Norge er en viktig leverandør av gass til kontinentet, og von der Leyen trakk frem Norge som den største leverandøren av gass til Europa.
Vi kan forvente oss en het høst på energifronten og vi følger tett med på utviklingen.
Kilder vi har brukt / les mer her!
En kan lese mer om REPowerEU og se en oversiktelig tidslinje på kommisjonens hjemmeside her.
Politico (05.09.2022) her.
Energi og klima (30.08.22) her.
Euractive (07.09.22) her.
REPowerEU fra kommisjonens hjemmeside finner du her.
Europeiske rådet (27.07.22) press release her.
Stavanger Aftenblad (01.09.22) her.
Energi og klima (19.08.22) her.