Etter flere år med intens lobbying og dragkamp mellom ulike lands næringsinteresser, er bestemmelsene for hva som regnes som forfornybar hydrogen endelig på plass.
De to nye rettsaktene er såkalte delegerte rettsakter – det vil si at de skal utfylle eksisterende lovgivning, som i dette tilfelle er EUs fornybardirektiv.
Den første – Delegated Act on renewable liquid and gaseous transport fuels of non-biological origin – definerer hva som kreves for at hydrogen eller hydrogenbasert drivstoff kan kalles RFNBO – eller renewable fuels of non-biological origin.
Den andre – Delegated Act on Greenhouse gas emission savings – setter bestemmelser for hvordan klimagassutlsippene fra RFNBOer skal beregnes, gjennom en egen metode.
Hovedprinsippet er at hydrogenproduksjon må matches gjennom en tilsvarende fornybarproduksjon på timesbasis.
Aktørene har imidertid mange timer på å omstille seg – kriteriene vil nemlig ikke gjelde før i 2030. Fram til da, er det en månedsbasis som vil ligge til grunn – dette for å gi en voksende hydrogenindustrien mulighet til å få fotfeste i Europa.
Take it or leave it
De to loveforslagene er nå sendt over til Rådet og Parlamentet for godkjenning.
Da dette er delegerte rettsakter, har hverken Parlamentet eller Rådet anledning til å endre ordteksten – de kan kun vedta eller avslå forslagene. Dette har de nå to måneder på seg til å gjøre.
─Kritisk komponent
Hydrogen, og da særlig grønt hydrogen, har på kort tid blitt et viktig satsingsområde for EU, og dermed har behovet for rettferdige spilleregler i markedet også meldt seg.
Energikommissær Kadri Simson sa følgende i forbindelse med publiseringen av lovforslagene 13. februar:
─ Fornybart hydrogen er en kritisk komponent i vår strategi for et kostandseffektiv, rent energiskifte, og for å bli kvitt russisk fossilt brensel i noen industrielle prosesser. Klare regler og et sertifiseringssytem vi kan stole på, er en nøkkel for at dette framvoksende markedet skal utvikle seg og etablere seg i Europa.
Simson la til at rettsaktene skal bidra med juridisk forutsigbarhet for investorene i den grønne sektoren.
Kjernereaksjon på kjernekraftsbestemmelser
Det har vært knyttet stor uenighet til hvorvidt kjernekraft kan regnes som grønt i EUs strategier og lovgivning.
Men med disse lovforslagene, definerer Kommisjonen hydrogen produsert på kjernekraft som grønt.
Dette har utløst en kjernereaksjon i Frankrike, som lenge har vært pådrivere for at kjernekraft skal regnes som en grønn energikilde på lik linje med fornybare kilder til energi.
De krever nå at regelverket på hydrogen strømlinjeformes , slik at kjernekraftens rolle har samme status overalt.
Hydrogen produsert på kjernekraft blir vanligvis referert til som rødt hydrogen, og for Frankrike, som fortsatt er tungt avhengig av kjernekraft, har endring i denne terminologien vært en kampsak når Europa nå satser stadig mer på hydrogen i det grønne skiftet.
Hydrogen er naturlig nok en sentral komponent også i REPower EU-planen, der målet er at unionen skal produsere 10 millioner tonn hydrogen selv, og importere tilsvarende, innen 2030.
Lanserer hydrogenpilot verdt 800 millioner euro
De nye definisjonene på fornybart hydrogen er en del av EUs bredere hydrogenstrategi, som ble lansert i 2020.
Som en del av denne strategien, har Kommisjonen annonsert at de vil lansere en stor hydrogenpilot høsten 2023. Denne sees på som en del av motsvaret på amerikansernes Inflation Reduction Act.
Ordningen vil tilby auksjonsvinnerne en overkurs for hvert kilo fornybart hydrogen produsert over de neste ti årene, i et forsøk på å dekke ekstra kosntader for forbrukerne ved kjøp av fornybart over ikke-fornybart hydrogen og gass.
EUs innovasjonsfond stiller med 800 millioner euro til prosjektet, og mer informsjon om hvilke kriterier som vil gjelde er ventet i løpet av juni.