Forrige uke ble det avholdt valg i EU. Europeere kunne gå til urnene og stemme inn representanter til Europaparlamentet. Vi har tidligere skrevet om parlamentets rolle og hvordan dette valget legger grunnlaget for en ny Europakommisjon utover høsten.
Det har vært knyttet stor spenning til valgdeltakelsen ved årets valg. Vanligvis er deltakelsen ved EU-valg relativt lav. Det ser ut til at mange synes det er vanskelig å tilnærme seg europeisk politikk.
Årets valgdeltakelse ble samlet sett på 51%. Det er forholdsvis lavt, men det har naturligvis variert fra medlemsland til medlemsland. Nederst på listen over valgdeltakelse ligger Kroatia med 21,4% . Belgia topper derimot listen med en valgdeltakelse på 89% (man er pålagt å stemme ved valg i Belgia).
Valgets vinner
Valgets vinner ble sentrum-høyre gruppen EPP, som også er partigruppen til Ursula von der Leyen. De vant 190 av 720 seter i parlamentet og kommer antakeligvis til å bli tildelt vervet som Kommisjonspresident. Det er viktig å understreke at dette er en lang prosess hvor også regjeringene i medlemslandene må være om bord, så ingenting er sikkert før alt er sikkert.
Men EPPs styrke ligger i at de ikke bare kontrollerer Europaparlamentet, men også 40-45% av medlemslandenes regjeringer kontrolleres av partier innenfor EPP-gruppen.
Ytre høyre på fremmarsj
Det siste året har flere meningsmålinger tydet på at partier på ytre høyre vil gjøre betydelig framgang. Det gjorde de også i de aller fleste europeiske land, men ikke alle. I Norden så vi for eksempel at rødgrønne partier gjorde fremgang.
Men tross dette kommer ytre høyre styrket ut av dette valget. I Tyskland gjorde AfD det kjempegodt, i et valg som gikk pinlig dårlig for forbundskansler Olof Schulz. I Nederland gjorde Geert Wilders sitt parti, PVV, mest framgang av alle partier og ble nest størst.
Mest oppsiktsvekkende var kanskje valget i Frankrike, hvor partiet Nasjonal Samling ble det soleklart største partiet. Emanuelle Macron og hans parti ble så grundig slått at han erklærte nyvalg til den franske nasjonalforsamlingen bare få timer etter at valgresultatet ble kjent.
Ikke samlet tropp
Det er viktig å understreke at begreper «ytre høyre» brukes om et bredt spekter av partier, hvor forskjellene innad kan være store. Det har tidligere vært store rifter innad i de to partigruppene som man omtaler som ytre høyre (ID og ECR). Dette grunner i både uttalelser eller meninger som innenfor disse gruppene blir karakterisert som for drøye, eller oppgjør mot antidemokratiske krefter i bevegelsen.
Maktbalansen på venstresiden endres
Det er ikke bare i Norge hvor sosialdemokratene står i vanskelige tider. Under EU-valget ble den sosialdemokratiske partigruppen, S&D, den store taperen. De oppnådde en stemmeandel på 18,8% og beholder dermed posisjonen som den nest største partigruppen i Europaparlamentet.
Men, som våre venner i Tingvoll påpeker, så har sosialdemokratene lav representasjon i Rådet. Det gjør det vanskelig for dem å oppnå god representasjon i Kommisjonens politiske ledelse. Dermed er den sosialdemokratiske definisjonsmakten svekket betydelig etter årets valg.
Ytre venstre har i det stille gjort et godt valg. Til tross for at partigruppen The Left går ned med en representant, har mange av de ikke affilierte innvalgte parlamentarikerne tilhørighet langt ute på venstresiden. Ytre venstre sin innflytelse avhenger dermed av deres evne til å stokke beina og organisere seg godt.
Hva skjer framover?
Nå som valgresultatet er klart, starter forhandlingene om EUs toppjobber. Europeiske ledere samler seg i Brussel for å forhandle om hvem som får de tyngste vervene.
Ursula von der Leyen, fra valgvinneren EPP, har som sagt vært favoritt til å beholde sin nåværende jobb. To andre navn nevnes for vervene som leder av Rådet og EU utenrikspolitiske sjef, henholdsvis Portugiseren Antonia Costa (S&D) og den estiske statsministeren Kaja Kallas (RENEW).
EPP strutter av selvtillit etter valgseieren og ønsker angivelig at posten som leder av Rådet ikke skal tilfalle parlamentets nest største partigruppe, S&D. De er ute etter en løsning hvor dette vervet deles i to halve perioder på to og et halvt år. Slik ønsker de å sikre seg halvparten av dette viktige vervet.
Ytre høyre føler seg forbigått
Til tross for at ytre høyre gikk voldsomt fram i årets valg og har betydelig større representasjon i Parlamentet nå enn tidligere, føler de seg forbigått i forhandlingene om toppvervene. Statsministeren i Italia, Giorgia Meloni, er leder for partiet Fratelli d’Italia, som er trygt plassert på ytre høyre. Hun skal visstnok være misfornøyd med hennes fløy sitt tilfall av toppverv.
EPP føler seg akkurat nå komfortable nok til å holde tilbake en del overfor ytre høyre i et forsøk på å blidgjøre det europeiske sentrum. Tiden vil vise om dette går. Neste måned skal det stemmes over Rådets foreslåtte utnevnelsene i Parlamentet.