I februar/mars 2022 søkte Ukraina og Moldova om EU-medlemskap, og i juni samme år ble begge tatt opp som «kandidatland» for EU-medlemskap.
Da fikk de servert en rekke krav av kommisjonen om styrking av rettssystemet og demokratiet, som måtte oppfylles før EU-medlemskap kan forhandles.
Fremgang for Ukraina og Moldova
I følge den 1200-siders rapporten som ble publisert 8. november har både Moldova og Ukraina tatt store steg mot å oppnå kravene.
Begge har igangsatt tiltak og reformer for å bekjempe korrupsjon, styrke rettstaten, og sikre medias uavhengighet. Rundt 90 prosent av kravene er oppfylt, skriver EU.
Spesielt imponerende er Ukrainas fremgang.
– Ukraina fortsetter å møte enorme utfordringer og tragedier som følge av Russlands aggressive krig. Likevel gjennomfører ukrainerne dyptgripende reformer i land sitt, selv mens de kjemper en krig som er eksistensiell for dem, sa Urusula von der Leyen på en pressekonferanse.
– Det er fascinerende at du kjemper for nasjonal suverenitet på frontlinjen, samtidig som du kjemper for å bli en del av en blokk der du må gi opp mye av suvereniteten din på spesifikke områder. Men det gir mening når du blir med i en fredelig, demokratisk, velstående blokk, der mange beslutninger må tas ved konsensus, sa Ukrainas ambassadør til EU, Katarína Mathernová til Politico.
Også Moldova kjenner på krigens vrede, som blir trukket frem av von der Leyen.
– Moldova lider også konsekvensene av krigen. De har tatt imot et betydelig antall ukrainske flyktninger, og energisikkerheten er stadig under press. Men som Ukraina har Moldova gjennomført betydelige reformer, for eksempel innen rettsvesenet. Landet har også økt innsatsen knyttet til bekjempelsen av korrupsjon og organisert kriminalitet, sa hun.
Åpner forhandlinger
Og basert på fremgangen anbefaler kommisjonen at Rådet åpner forhandlinger med begge land. Rådet tar en beslutning på dette i desember.
– Utvidelse er sentral EU-politikk. Å fullføre unionen er det naturlige steget videre. Å utvide unionen vår har også en sterk økonomisk og geopolitisk logikk akkurat nå. Tidligere utvidelser har vist enorme fordeler både for de tilsluttede landene og EU, sa Europakommisjonens president, Urusula von der Leyen.
– Vi vinner alle sammen, la hun til.
Øvrige land
I rapporten står det også om Montenegro, Serbia, Tyrkia, Nord-Makedonia, Albania, Bosnia-Hercegovina, og Georgia.
Av nytt fra disse landene har Georgia fått tildelt kandidatstatus.
Samtidig skal det bli fortgang i forhandlingene med landene på Balkan (Nord-Makedonia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Albania og Serbia). Forhandlingene med Tyrkia står stille.
Hva er utfordringene med utvidelse?
En eventuell utvidelse er ikke bare fryd og gammen. Det er en svært utfordrende og tidkrevende prosess, og flere kritikere har sagt at utvidelsen er umulig.
Her er noen av argumentene som trekkes frem av kritikerne:
- Å ta inn åtte fattige land fra Øst-Europa og Balkan kan føre til at økonomien bryter sammen.
- På landbrukspolitikken blir det også trøbbel. I og med at Ukraina er et så stort jordbruksland, ville de ha hatt krav på mer enn 96.5 milliarder euro i jordbruksmidler under Common Agricultural Policy, som ville ført til 20% kutt for jordbruksmidler i andre EU-land. Det er naturligvis ikke populært i andre store jordbruksland.
- Det vil kreve store reformer av EU’s styringssystem, som innebærer endring av EU-traktatene. Det er krevende å få til, da langt fra alle landene i EU vil stemme for det.
- Flere medlemsland vil blokkere medlemskap før korrupsjon og demokratiske svakheter er kurert. De vil også stille krav om metoder for å tvinge ulydige medlemmer til å oppføre seg, så man slipper repriser av demokratiforfallet i Polen og Ungarn. Men et slikt forslag vil nettopp Ungarns Viktor Orban stanse med et veto, skriver Dagens Næringsliv’s kommentator Kjetil Wiedswang.
Vil du vite mer om prosessen for å bli medlem av EU? Les artikkelen vår fra i fjor.
Likehetstrekk til 2004
Men EU har stått ovenfor lignende problemstillinger før. I 2004 tok EU opp 10 nye medlemsland, åtte av dem fra den fattige østblokken. Flere spådde at det ville være slutten på unionen.
Landene var for fattige, rettsikkerheten for svak, og korrupsjonen for utbredt, mente kritikerne. Det ville føre til en handlingslammet union, trodde de.
I 2023 ser vi et ganske annerledes bilde enn det skeptikerne malte.
Østblokklandene kom seg opp og fram raskt. Land som Polen, Estland og Latvia har hatt en enorm økonomisk vekst og samfunnstuvkling. Samtidig er EU fortsatt en sterk spiller i verdenssammenheng, til tross for utvidelsen.
Kanskje det kan gå godt denne gangen også?
Hvorfor skjer dette nå?
Putin og kollegaene i Kremlin skal ha mye av æren for det som nå skjer i Europa.
Etter Russlands angrep på Ukraina ser landene i øst nå i økende grad mot vest for beskyttelse og økonomisk utvikling.
Samtidig vil EU unngå at Putin og Russland får for stor innflytelse i øst.
Hva betyr en eventuell utvidelse for Norge?
Gjennom EØS-avtalen er Norge med i EUs indre marked med fri flyt av arbeidskraft, tjenester, varer og kapital. Det betyr at dersom EU utvides, så utvides også EØS.
Hvis Ukraina og Moldova blir fullverdige EU-medlemmer får unionen mer en 45 millioner nye innbyggere.
Det skaper muligheter. Norske bedrifter vil få full tilgang til nye, og viktige marked.
Men det er også en hel del spørsmål rundt dette. Hvordan vil tilgangen til et marked som er i fullskala krig se ut?