Plenumssesjon i Strasbourg
Mellom 16-19 juli kommer første plenumssesjon i Strasbourg for det nye Europaparlamentet. Da skal det først diskuteres og stemmes over om hvem som skal få posisjonen som president for parlamentet. Roberta Metsola fra Malta ble som forventet komfortabelt gjenvalgt til denne stillingen.
På onsdag står støtte til Ukraina på agendaen. Deler av ytre høyre har vist Putin-vennlige tendenser, deriblant Ungarn og deres president Viktor Orban, som nå innehar formannskapet i Rådet. Nylig besøkte han den russiske presidenten i Moskva.
Cordon Sanitaire får testet seg
De ovennevnte sakene er naturligvis ikke det eneste som skal utspille seg under den første plenumssesjonen i det nye Europaparlamentet. Det kommer også til å bli diskutert formatet og ledelsesstrukturene på parlamentets mange komiteer.
Ved en senere anledning skal disse komiteene og alle lederposisjonene der bli fylt. Da vil det såkalte Cordon Sanitaire prinsippet bli utfordret.
Cordon Sanitaire innebærer at de moderate sentrumspartiene går sammen for å forhindre innflytelsen til partiene på ytre høyre mest mulig. Dette prinsippet har blitt fulgt før, både på europeisk nivå og i de ulike medlemsstatene. Og i Skandinavia har vi sett det særlig med Sverigedemokratene i den svenske Riksdagen.
Det blir stadig vanskeligere å holde seg til Cordon Sanitaire prinsippet etter hvert som ytre høyre har vokst seg større og større. Noen eksperter har også påpekt at å føre en streng linje på Cordon Sanitaire over tid kan føre til at partiene som blir holdt utenfor vokser ytterligere.
Parlamentet ser annerledes ut
Etter Europavalget og fram til nå har de ulike Parlamentet og de ulike partigruppene der samlet seg. Tidligere har vi skrevet om de to partigruppene til høyre for EPP (sentrum-høyre), hvor det under opptakten til valget var mye interne uenigheter. Ytre høyre er ikke en homogen gruppe, og mange forutså at det kom til å bli dannet nye partigrupper her.
Disse spådommene ble til sannhet. To nye grupper har blitt dannet på ytre høyre.
Den ene av dem, Patriots of Europe, har tatt over for det som tidligere het ID. Hovedforskjellen fra gamle ID til det nye Patriots of Europe er at PoE har innlemmet det kontroversielle ungarske regjeringspartiet Fidesz. Partimedlemmene som vi i Norge kjenner best fra denne gruppen vil være Dansk Folkeparti, Nasjonal Samling fra Frankrike og Geert Wilders sitt nederlandske parti PVV.
Hovedfokuset til PoE er innvandring og migrasjon, samt å opprettholde europeisk konkurransedyktighet. Dette er i tråd med de ungarske målsettingene for dere formannskapsperiode i Rådet.
Patriots of Europe er den største gruppa på ytre høyre og den tredje største gruppa i Europaparlamentet for øvrig. Den andre nye gruppa på ytre høyre er betydelig mindre og går under navnet Europe of Sovereign Nations. Tyske Alternativ für Deutschland er det største partiet og initiativtaker. Polske Konfederacja er nest største parti og de andre medlemmene i denne gruppa er stort sett enkeltrepresentanter.
Skillet mellom PoE og ESN ligger i hvor radikale de er i deres politikk, hvor ESN hevder å være enda mer radikale enn PoE. Den allerede eksisterende partigruppen på ytre høyre – ECR – består.
Valget til nytt Europaparlament ble avholdt mellom 6. og 9. juni, men de fulle resultatene av et EU-valg kommer ikke til syne før flere måneder etterpå. Først skal det nye parlamentet samles og de ulike partigruppene skal stokke beina. Deretter Rådet (i samarbeid med det nyvalgte Parlamentet) i gang med arbeidet om å sette sammen en Europakommisjon.