Forhandlerne fra Norge og EU er enige om en ny periode med EØS-midler.
– Vårt samarbeid med EU har aldri vært tettere, bredere eller mer nødvendig. Forhandlingene har vært krevende, og partene har måttet redusere sine ambisjoner underveis. Men jeg er svært glad for at vi nå har blitt enige om en balansert pakke med både en ny periode med EØS-midler, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
Gjennom EØS-midlene skal de tre EØS/Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein bidra til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa. Avtalen innebærer at de tre EØS/Efta-landene vil bidra med 3 268 millioner euro over en periode på 7 år til de 15 minst velstående medlemslandene i EU.
– Med denne enigheten faller en viktig brikke på plass i vårt forhold til EU. Nå skal vi fortsette arbeidet for å styrke vårt samarbeid med EU på andre områder hvor det er i norsk interesse, blant annet innenfor helseberedskap, satellittsamarbeid og grønn omstilling, sier utenriksministeren.
EØS-midlene
Forrige periode med EØS-midler løp fra 2014 til 2021, med en totalramme på 2,8 milliarder euro. Den nye perioden for EØS-midler gjelder fra 2021 til 2028. Norges andel er rundt 97 prosent, mens Island og Liechtenstein bidrar med resten.
I forrige periode var Polen største mottaker av EØS-midler, med en pott på 809,3 millioner euro for perioden fra 2014 til 2021. Det tilsvarer nærmere 9,4 milliarder kroner med dagens kurs. Ungarn og Romania mottok også store summer.
Vil du lese mer om Polen og EØS midlene? Les artikkelen vår fra oktober her.
Før den nye avtalen kan tre i kraft må de godkjennes av Stortinget, de andre EØS/Efta-landene, og EUs 27 medlemsland.
Målet er at avtalene kan tas i bruk i løpet av første halvår 2024.
– Vårt mål har vært at EØS-midlene fortsatt skal beskytte felles verdier som rettsstat og demokrati. Men vi skal også samarbeide om den grønne omstillingen og bidra til sosial inkludering, beredskap og motstandsdyktige samfunn. Avtalen om en ny periode med EØS-midler bidrar til dette, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
I den kommende perioden vil Norge fortsette samarbeidet innen områder som grønn omstilling og innovasjon, forskning og utdanning, helse, kultur, justissektoren, asyl, migrasjon og integrering, beredskap, lokal utvikling og sosial dialog. Dette er områder hvor norske aktører har særlig kompetanse og det er store muligheter for samarbeid med aktører i mottakerlandene. Norge vil også videreføre støtten til sårbare grupper, inkludert rom-befolkningen. Støtten til sivilt samfunn vil økes, og fortsatt forvaltes uavhengig av myndighetene i mottakerlandene, skriver regjeringen i en pressemelding.
Det vil også øremerkes midler til å bistå mottakerland som har særskilte utfordringer som følge av Russlands angrep på Ukraina, for eksempel ved at de har mottatt mange flyktninger fra Ukraina. Samarbeidet med internasjonale organisasjoner som Europarådet, OECD og EUs Byrå for fundamentale rettigheter vil også videreføres. Fremme av kvinners rettigheter, likestilling og digitalisering vil være tverrgående hensyn.
Hvorfor er EØS midlene viktig?
En nylig FAFO-rapport konkluderer at EØS-midlene ikke bare er en utgift, men også har positive virkninger for norske bedrifter, som får tilgang til nye marked og en rekke prosjektmuligheter.
Rapporten understreker også at EØS-midlene gir Norge synlighet, tilgang til viktige arenaer for bilaterale diskusjoner med EU, og har sikkerhetspolitiske fordeler. Videre påpeker den at midlene har bidratt til redusert forurensning i Norge gjennom støtte til grønn omstilling.