Tidligere i høst skrev vi om lanseringen av de 26 kommisjonskandidatene. Det har vært høyt omdiskutert i EU-bobla, hvem som kommer til å overleve høringsprosessen. Her blir de forhørt om politiske planer og strategier, men også ofte konfrontert om sin egen politiske fortid og skandaler. Etter flere uker med til tider het stemning i høringsrommet har de 26 utpekte kommisærene nå fått grønt lys. Det har vært en intens periode med forhandlinger og avklaringer. Under høringene merkes en tydelig strategisk dreining mot økt konkurransekraft, grønn omstilling og håndtering av geopolitiske utfordringer. Vi kan nå meddele at alle kandidatene har bestått både muntlig og skriftlig «kommisjons-eksamen», men med et historisk lite flertall. Det var 370 stemmer for, og 282 stemmer imot. Samtidig er det første gang siden 1999 at ingen kommisærer har blitt avist.
Nytt politisk mantra
Kommisjonen har presentert konkurransekraft som sitt mantra for den kommende perioden, inspirert av Mario Draghis rapport om behovet for store investeringer i grønn industri og strukturelle reformer. Dette skal sikre Europas posisjon i møte med press fra globale aktører som USA og Kina. I tillegg vil kommisjonen fokusere på håndtering av krigen i Ukraina, klimakrisen og migrasjon.
Kutt i olje og gass
En av de mest relevante kommisærene er energikommisæren blir Dan Jørgensen fra Danmark. Jørgensen er ikke en nykommer i EU verden og har jobber i parlamentet i flere år tidligere. Men en karismatisk vri hadde han ingen problemer med å sjarmere seg gjennom tøffe spørsmål. Hans overordnede mål er å få ned energikostnadene i Europa. Han har blant annet lovet å fremlegge fram en plan for hvordan olje og gass kan nedskaleres og fases ut helt, i løpet av de første 100 dagene i kommisjonen. Her har han fremhevet strategiske tiltak som økt satsing på fornybar energi, energieffektivisering, bedre infrastruktur og digitalisering. Han peker på teknologier som karbonfangst og grønt hydrogen som sentrale i energiomstillingen, men forholder seg skeptisk til kjernekraft.
Hjemsøkt av egne ord
En av de mest kontroversielle høringene var Olivér Várhelyi, kommisær for helse og dyrevelferd. Høringen var preget av spørsmål om både Ungarns politikk og kvinne- og abortrettigheter, hvor Várhelyi avviste abort som en medisinsk EU-kompetanse. Han har et anspent forhold til parlamentarikerne hvor han tidligere har blitt beskylt for å ha forsømt EUs interesser og opptre som utsending for Orbáns regjering. Flere konfronterte ham også om hans tidligere utspill og holdninger hvor han tidligere kalte parlamentsmedlemmene for idioter. På tross av kontroversene ble Várhelyi også til slutt godkjent og blir den neste kommisæren for helse og dyrevelferd. Flere er misfornøyde med valget ettersom Várhelyi har en konservativ bakgrunn, og har en historie med litt uheldige uttalelser. Likevel er det mange som fryktet et potensielt alternativ som kunne blitt enda mer konservativt.
Kommisær og ikke spion!
Etter at Sloveniens opprinnelige kandidat, Tomaž Vesel, trakk seg på grunn av press for å øke kjønnsbalansen fra von der Leyen, ble Marta Kos fra Slovenia den nye utvidelseskommissæren. Høringen var dermed utsatt for politisk strid. Til tross for dramatikken rundt nominasjonen gikk høringen relativt rolig for seg, med et unntak av at hun flere ganger måtte understreke at hun aldri har vært en spion for Jugoslavia. Fra et norsk standpunkt kan det også være verdt i bite seg merke i at Kos er gift med Henri Gétaz som tidligere var generalsekretæren i EFTA. Dermed det tenkes at hun kjenner godt til viktigheten av et godt samarbeid mellom EU og EFTA.
Hva med klima?
Den nye klimakommisæren er Teresa Ribera fra Spania. Hun brukte mye av sin 3 times høring på å forsvare seg mot høyrepolitikeres forsøk på å klandre henne for flomkatastrofene i Valencia. I tillegg fremhevet hun iverksetting av eksisterende EU-regler som en kjerneoppgave og understreket behovet for mer klimahandling både i og utenfor EU. Hun pekte også på nødvendigheten av å gi næringslivet en tydelig retning for den bærekraftige omstillingen, samt forberede EU bedre på hyppigere naturkatastrofer. Mer om klimakommisærens høring kan du lese her.
Costa tar over rådet for den Europeiske Union
Det er ikke bare kommisærene som starter sin første arbeidsdag 1. desember. Antonio Costa, tidligere statsminister i Portugal, er utnevnt til ny president for Det europeiske råd, og overtar etter Charles Michel. Costa er kjent for sin samarbeidsvillige lederstil og sitt sterke forhold til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Han er forventet å bringe en ny dynamikk til EU-ledelsen.
Hva betyr kommisærene for Norge?
Norge, som står utenfor EU, men er tett knyttet gjennom EØS-avtalen, følger utviklingen i EU nøye. Den nye kommisjonens prioriteringer vil kunne påvirke områder som klima, energi og handel. Kommissærene har direkte innflytelse på hvilke regler og politiske prioriteringer som settes, noe som påvirker norsk næringsliv, klima- og energipolitikk, digitalisering, og andre sektorer.
De viktigste kommisærene å bite seg merke er:
Energikommisæren blir Dan Jørgensen fra Danmark.
Klimakommisæren blir Teresa Ribera fra Spania.
Miljøkommisæren blir Jessika Roswall fra Sverige.
Fiskerikommisæren blir Costas Kadis fra Kypros.
Handelskommissæren blir Maros Sefcovic fra Slovakia.
Forsvarskommisæren blir Andius Kubilius fra Litauen.
Transportkommisæren blir Apostolos Tzitzikostas fra Hellas