9 February 2022

Stavanger kommune på gjev andreplass i Horisont 2020

Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune er blant de offentlige aktørene i Norge som gjorde det klart best i Horisont 2020. Det viser ferske tall fra Forskningsrådet.

Tallene fra Horisont 2020, det forrige rammeprogrammet for forskning og innovasjon i EU, er klare:

Med hele 4,63 millioner euro i tildelinger i perioden 2014 til 2020, kom Stavanger kommune på andreplass blant offentlig aktører i Norge.

Prosjekt som AiRMOUR, AI4Cities,  Triangulum og  UnaLab, har satt Stavanger på kartet både i Norge og i Europa, som en pådriver for prosjektutvikling og europeisk samarbeid.

− Internasjonalt samarbeid, både i nettverk og i prosjekter, er et godt verktøy i arbeidet med å nå kommunens mål, utvikle tjenestene våre samt å jobbe med næringsutvikling.

Det forteller Linda Ekholm, rådgiver i næringsavdelingen og medlem av Europakontorets arbeidsgruppe.

Hun påpeker viktigheten av å løfte blikket og gripe muligheten til samarbeid på tvers av fagområder og landegrenser.

Det er spesielt innenfor smartbysegmentet og klimatilpasning at Stavanger kommune gjør det svært godt, og i 2019 ble de kåret til Norges beste på klimatilpasning.

− Horisont 2020-prosjektene som Stavanger kommune deltar i er tematisk forskjellige, men klima og miljø er jo et gjennomgående tema, Samtidig er det også viktig å lære av erfaringene og på hvilken måte de kan brukes i kommunens videre arbeid. Vi ser allerede fremover mot Horisont Europa og har levert de første søknadene til det nye rammeprogrammet, sier Ekholm.

Stavanger er aktive i flere europieske nettverk, som Convenant of Mayors og EuroCities, og er flittige og engasjerte brukere av regionens Europakontor i Brussel.


Fullt trøkk i fylkeskommunen
Tett på Stavanger kommune kommer Rogaland fylkeskommune, som ligger på en fjerdeplass blant offentlige aktører i Norge.

Rogaland fylkeskommune har initiert og deltatt i flere europeiske prosjekt under Horisont 2020.

I 2018 fikk Fylkeskommunen, sammen med flere norske og europeiske aktører, tilslag på 110 millioner kroner til TrAM-prosjektet – som skal bygge og sjøsette verdens første elektriske hurtigbåt; Medstraum.
 
Dette var til da en av de største enkeltildelingene til et Horisont-prosjekt noensinne.

Iver Jan Leren, seniorrådgiver i Næringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune har vært aktiv i både utviklingen og promoteringen av prosjektet.

Han mener Medstraum vil være et stort steg i utviklingen av moderne hurtigbåter på strøm:

− Båten representerer det ypperste innen teknologi og vil være den mest energieffektive hurtigbåten som går i Norge. Minst like viktig er de store kostnadene som verftsindustrien kan spare ved utvikling av modulær byggteknologi, forklarer Leren.

Han legger til at tverrsektorielt samarbeid har vært viktig:

−  Forskere og de ulike tekniske miljøene har samarbeidet og de ser ut til å lykkes i målsettingen for prosjektet.

Rogaland fylkeskommune er i likhet med Stavanger kommune aktive i europeiske fora. De deltar blant annet i matnettverket Delice, og regionsnettverket for innovativ transport, POLIS.

Fylkeskommunen er også vertsorganisasjon for Stavangerregionens Europakontor (SrE), og er sammen med UiS og SrE en sentral aktør i EU-nettverket Horisont Rogaland, som nettopp skal bidra til økt aktivitet i Horisont Europa blant aktører i regionen.


Store summer – store muligheter

Med et totalbudsjett på 800 milliarder norske kroner,  var det duket for gode prosjektmuligheter i det som var EUs åttende rammeprogram for forsking og innovasjon.

Totalt har de norske miljøene hentet hjem mer enn 16 milliarder kroner fra Horisont 2020-programmet. Et uttalt mål fra norsk side er å få mer ut enn man har betalt inn.

Med en returandel på 2.53% har norske aktører slått regjeringens mål med over et halvt prosentpoeng.

Suksessen har nok også påvirket returmålet for det nye rammepgrogrammet, Horisont Europa. Her har norske myndigheter satt seg et mål om at 2.8% av det totale programbudsjettet skal komme norske aktører til gode.
 

Høy og helseorientert suksessrate
Norges søknader hadde en suksessrate på 15.1%. Dette er betydelig over snittet i programmet som helhet, som lå på 12%.

Av de ulike samfunnsutfordringene i Horisont Europa, er det innenfor helse at norske aktører har gjort det best, målt i tildelingssum. Her fikk norske aktører hele 2.4 milliarder kroner til prosjekter i perioden 2012 til 2020.

Energi var et annet suksessområde, med 1.7 milliarder kroner i tildeling til norske aktører.

Apetitt for mat og jordbruk
Det er en tydelig interesse for mat og landbruk blant de norske deltakerne i Horisont Europa.

For matfylket Rogaland er det verdt å merke seg at det for alle H2020-prosjekt med dette som tema, var Norge med på hele 19% av dem. Dette tilsvarer en returandel på hele 4.4% – eller 1.5 milliarder målt i kroner og øre.

Samtidig var det også det fokusområdet innen Horisont 2020 med færrest antall søknader totalt sett.

Norge på andreplass i «forskningseffektivitet»
Norske forskere var effektive hva gjelder inntjening av EU-midler per årsverk. Det viser en oversikt fra Forskningsrådet, som illustrerer EU-midler per FoU-årsverk per deltakerland.

Her kommer Norge på andreplass, kun slått av digitaliseringéneren Estland:

Illustrasjon: Forskningsrådet

Av landene norske aktører samarbeider mest med, er det det Tyskland som går mest igjen i Horisont 2020, målt i antall inngådde kontrakter.

Storbritannia og Spania følger etter,  på henholdsvis andre- og tredjeplass.

Storbritannia vil fortsette å delta i det europeiske forskningssamarbeidet også gjennom Horisont Europa, til tross for usikkerhet knyttet til brexit i de innledende fasene av programmet. De deltar i likhet med Norge som et assosiert land.

Share



Author

Helga Aunemo