«Teknisk» og «vanskelig» er ord vi har hørt som beskrivelser på EUs klassifiseringssystem, taksonomien. Denne artikkelen tar deg gjennom hva taksonomien er, hvorfor vi trenger den, hvilke sektorer som berøres og hvordan Rogalandsregionen påvirkes.
Det ble klart 2. februar: Kommisjonen vil inkludere gass og atomkraft i EUs taksonomi, gitt at visse strenge kriterier oppfylles.
Men hva er egentlig denne taksonomien som alle snakker om?
Taksonomi er et begrep man gjerne har hørt i forbindelse med gruppering av biologiske organismer; men i Brussel og EU er det økonomiske aktiviteter som gjelder. Taksonomien er en av bærebjelkene i EUs Green Deal, og skal sikre at investeringer styres i “grønn” retning.
En brikke på veien mot klimanøytralitet i 2050
European Green Deal – eller EUs grønne giv på norsk – kan ses på som en «paraply» for alle EUs initiativer som skal bidra til omstilling mot et klimanøytralt Europa innen 2050.
Som en del av Green Deal har EU tatt store skritt mot å bygge et bærekraftig finanssystem.
Bærekraftig finans handler om å rette investeringene mot grønne teknologier og løsninger – og her er det behov for betydelig kapital i årene som kommer. Ett tiltak for å skaffe slik grønn investeringen er EUs taksonomi.
Klassifiseringssystemet «taksonomi»
Grunnmuren i et slikt bærekraftig finanssystem er taksonomien – et klassifiseringssystem for bærekraftig aktivitet.
Dette kan høre teknisk ut, men formålet er enkelt: Taksonomien skal hjelpe investorer å unngå grønnvaskede selskaper, og fungere som et oppslagsverk for hva som er grønn og bærekraftig forretningsdrift.
For at en aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig må den oppfylle følgende kriterier:
1) Bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål. Disse målene er
- Begrensning av klimaendringer
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
- Omstilling til en sirkulær økonomi
- Forebygging og bekjempelse av forurensing
- Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
2) Aktiviteten skal ikke være til skade for de andre miljømålene
3) Aktivitetene må oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter – og EU arbeider nå med å videreutvikle en sosial taksonomi
Det er også nyttig å vite hva taksonomien ikke er
Det er viktig å understreke at det ikke er bedriften i sin helhet som vurderes, men de ulike aktivitetene bedriften bedriver. Det vil si at en bedrift kan ha forskjellige deler av sin virksomhet som oppfyller eller ikke oppfyller kravene.
Klassifiseringssystemet er ikke en vurdering av “gode” eller “dårlige” bedrifter fra EUs-side. Det er ikke et forbud mot å drive noen typer virksomhet, men heller en «grønn gulrot».
Taksonomien omfatter rapporteringskrav, ikke miljøkrav. Formålet er at bedriften skal gi informasjon slik at det blir lettere for investorer å vurdere om de ønsker å investere i et selskap.
Hvem gjelder taksonomien for i første omgang?
Kort fortalt gjelder taksonomien for finansbransjen, børsnoterte foretak med mer enn 500 ansatte og store foretak.
Plikten til å gi informasjon vil gjelde for selskaper som er notert på regulerte markeder (som børsen), og som overstiger to av tre av de følgende tersklene:
- Omsetning større enn 20 mill. Euro
- Balansesum større enn 40 mill. Euro
- 500 ansatte
Disse tersklene regnes per selskap og per konsern. Merk at reglene for hvem som omfattes av taksonomien er under revisjon i EU. Det er ventet et forslag om nye regler i løpet av dette året.
Hvilke sektorer er inkludert i taksonomien?
For å vurdere en enkeltaktivitet har EU laget regelverk for ulike sektorer.
13 sektorer, inkludert fornybar energi, transport, skogbruk, produksjon, bygninger, forsikring — ja, til og med kunst(!), er til nå en del av regelverket.
Til sammen står disse sektorene for nesten 80% av EUs klimagassutslipp.
Taksonomien består nå av 88 økonomiske aktiviteter som har fått målbare kriterier, og flere sektorer skal legges til på et senere tidspunkt.
Hva har kriteriene å si for aktører i regionen?
Taksonomen vil kunne bidra til å gjøre det enklere for investorer å investere i grønne løsninger og teknologi, hvor man i Norge og Rogaland ligger langt fremme. Derfor kan det være positivt at flere av våre næringer er underlagt sektorer som nå er inkludert i taksonomien.
Av de 88 økonomiske aktivitetene som er inkludert i taksonomien til nå, er kriteriene for vannkraft, naturgass og hydrogen fremhevet. Dette er noen av områdene av stor interesse for norsk næringsliv.
Vi har sett at kriteriene for vannkraft er blitt mer fleksible sammenlignet med det opprinnelig utkastet, noe som er positivt for vannkraftnasjonen Norge. Fremdeles er dessverre vannkraft ikke likebehandlet med andre fornybare teknologier som vind og sol.
Dette kan også få følger for vurderingen av blått hydrogen, som også er en viktig sak for flere bedrifter i Rogaland. Slik taksonomien foreligger nå kan nemlig produksjon av blått hydrogen bli definert som en bærekraftig økonomisk aktivitet, mens bruken ikke vil kvalifiseres.
Få en oversikt med EU Taxonomy Compass
I juni i fjor publiserte Kommisjonen et nytt verktøy: EU Taxonomy Compass. Her kan man slå opp og sjekke hvilke aktiviteter som er omfattet av taksonomien, hvilke miljømål aktivitetene bidrar til, og hvilke kriterier aktivitetene må oppfylle.
Dere kan også lese anneksene til taksonomien, hvor kravene til grønne og bærekraftige aktiviteter er sortert etter bransje.
andre til å oritnere seg i taksonomien
Oppsummering
EUs taksonomi er en liste over økonomiske aktiviteter som vurderes som bærekraftige for investeringsformål. En aktivitet må oppfylle visse kriterier for å kvalifisere som bærekraftig, herunder bidra til ett av seks miljømål, uten å føre til skade på de gjenværende.
Foreløpig er det bare rapporteringsplikt for enkelte aktører, samt et frivillig klassifiseringssystem. Det er aktiviteter til bedriften som vurderes og ikke selve bedriften.
Taksonomien vil være dynamisk og det kommer stadig nye oppdateringer. Abonner på nyhetsbrevet og sjekk ut nye artikler for oppdateringer. Ta også kontakt med oss for spørsmål!