EU skal reindustrialiseres, remilitariseres, og bli grønnere. Stål- og metallindustrien har falt i EU de siste årene. Europakommisjonen la frem sin handlingsplan for å styrke Europas stål- og metallindustri.
Handlingsplanen legger frem seks mål, deriblant tilgang til billig energi, forebygging av karbonlekkasjer og beskyttelse av europeisk metallindustri.
EUs produksjonsandel av stål og metaller har falt drastisk. Europakommisjonens handlingsplan for stål- og metallindustrien skal styrke Europas selvforsyningsgrad. Planen bygger videre på Ren industriavtale, handlingsplanen for rimeligere energi og forsvarsplanene til EU.
De seks målene er: å sikre ren og billig energi, forhindre karbonlekkasje, promotere europeisk industrikapasitet, styrke sirkularitet i metallindustrien, sikre gode industrjobber og støtte avkarboniseringstiltak.
Europeisk metallkrise
EU er nesten helt selvforsynt når det gjelder stål og kobber. 90 % av stålkonsumet og 83 % av kobberforbruket i unionen er europeiskprodusert. Likevel har EUs produksjonsandel sunket sammenlignet med resten av verden. Europeisk metallindustri sliter.
Utfordringsbildet er kjent: høye energipriser og urettferdig konkurranse fra utlandet, særlig innen karbonutslipp og statsstøtte.
EU har også store utfordringer med andre metaller. EU dekker i underkant av 50 % av sitt aluminiumsbehov, og 25 % av sitt nikkelbehov. Utfordringsbildet er kjent, og EUs lov om kritiske mineraler og metaller (CRMA) trådte i kraft i mai 2024.
Europakommisjonen kunngjorde 47 strategiske prosjekter for å sikre europeisk tilgang til mineraler og metaller den 25. mars.
Vinn-vinn
Norge eksporterer metall for flere milliarder kroner i året. Sauda har Nord-Europas største ferromanganverk. Ferromangan brukes i stålindustrien. Eramet Sauda eksporterer stort til europeisk stålindustri, og har den siste tiden investert opp mot en halv milliard i grønne tiltak.
Stavangerregionen huser også et av Europas største aluminiumsverk. Hydro kunngjorde nylig investeringer på 1,65 milliarder kroner til et nytt trådstøperi. De økte investeringene er en del av EUs satsing og skal bidra til leveranser av aluminium til Europas kritiske energiinfrastruktur, ifølge Hydro.
Europas omstilling fra importert fossil energi til egenprodusert fornybar kraft åpner et spennende marked når infrastrukturen bak elektrifiseringsbølgen skal bygges
Eivind Kallevik, Konsernsjef Hydro
Planen for gjenoppbygging
Europakommisjonen arbeider med nye tiltak for å styrke metallindustrien. Handlingsplanen foreslår blant annet kompensasjon til kraftintensiv metallindustri. Europakommisjonen oppfordrer også medlemslandene til å gi strømstøtte og å benytte statsstøtte hyppigere.
Europakommisjonen godkjente blant annet tysk statsstøtte på fem milliarder euro til avkarbonisering av industri gjennom EUs kvotehandelssystem. Til sammenligning godkjente Kommisjonen rundt 9 milliarder i statsstøtte og støtteordninger mellom oktober 2022 og februar 2025 .
Europakommisjonen lover også å komme med tiltak som skal forhindre karbonlekkasje mot tredjeland. Kommisjonen vil komme med foreslåtte CBAM-muligheter innen andre kvartal i år. Norge har gått inn for å innføre CBAM-forordningen, men de vil tre i kraft først ett år etter EUs innføring (1. januar 2027).
Det gjenstår å se hvilke CBAM-løsninger Europakommisjonen vil legge fram.
Sirkularitet og gjenvinning er også i Kommisjonens Handlingsplan. Som tidligere varslet, planlegger Europakommisjonen å innføre en lov om sirkulær økonomi innen utgangen av 2026. Målet er at 24 % av materialene skal være sirkulære innen 2030.
Lobbyforeningen for stålprodusenter ønsker planen velkommen og håper på rask implementering av de lovede tiltakene.
På den andre siden hevder Michael Bloss, Europaparlamentsmedlem fra de Grønne, at planen mangler konkrete tiltak.
Den fullstendige handlingsplanen kan lastes ned her.