I dag, 29. januar, lanserte EU sin plan for å styrke unionens konkurranseevne og bærekraftig økonomi. Europakommisjonen har lansert et «kompass» for å styrke EUs konkurranseevne. Kompasset vil styre unionens arbeid og prioriteringer de neste fem årene.
Kommisjonen har kommet med tre overordnede søyler for å bekjempe den fallende konkurranseevnen. Økt innovasjon, et felles veikart for avkarbonisering og konkurranseevne, og å redusere overdrevne avhengigheter og styrke sikkerhet er kommisjonens tre søyler.
Tettere integrering for innovasjon
Fragmenteringer i markedet har gjort det vanskelig for bedrifter å oppskalere industrien, spesielt i forhold til Kina og USA. EU vil derfor lansere en start-up og scale-up strategi ved innføringen av European Innovation Act.
EU-prosjektet med 27 medlemsland gjør at bedrifter må forholde seg til forskjellige lover og regler til tross for et felles marked. EU ønsker derfor å forenkle alle EU-landenes lovverk som forhindrer nyetablerte bedrifter og gründere til ett felles lovverk innen arbeidsvilkår, beskatning, forretningsjus, og insolvens.
Denne endringen vil kreve samtykke fra medlemslandene og har vært diskutert og blokkert av medlemslandene flere ganger siden 2018. En ledende EU-representant har større tro på at forslaget kan gå gjennom denne gangen, grunnet hastverket med å styrke EUs konkurranseevne, ifølge Reuters.
EU vil også styrke innovasjonen gjennom økt frigjøring av kapital for investeringer, og lansere flere store forordninger.
Felles veikart for avkarbonisering og konkurranseevne
EU har satt målet høyt og skal avkarbonisere EU innen 2050, og nå 90 % innen 2040. Satsingen på grønn industri og avkarbonisering har blitt tolket av mange som en av hovedårsakene til EUs fallende konkurranseevne.
Draghi og Europakommisjonen ser imidlertid et stort økonomisk potensial i en fortsatt satsning på grønn industri. Europakommisjonen vil derfor lansere «Clean Industrial Deal» allerede 26. februar i år.
EU vil også lansere egne forordninger om sirkulærøkonomi, landbruk, bilindustrien og transportplaner.
Redusere overdrevne avhengigheter og styrke sikkerhet
Det globale frihandelsaspektet i EU ser ut til å få et skudd for baugen. EU ønsker å ta inn sikkerhetspolitiske faktorer inn i beslutninger og fremtidige avtaler. Dette kommer som en anerkjennelse av en stadig mer ustabil verdensorden.
Strategiske handelsavtaler vil fortsatt være avgjørende for EUs økonomiske framtid ifølge kommisjonen. De trekker blant annet frem Mercosur-avtalen som et eksempel på hvordan EU fortsatt ønsker frihandelsavtale.
Sentralisering av EUs forsvarsindustri vil også bli et viktig sikkerhetsaspekt. Konkurranseevnekompasset hevder at det ikke er økonomisk og forsvarsmessig bærekraftig at hvert EU-land har hver sine forsvarsindustrier. Den foreslåtte sentraliseringen vil også styrke den felles europeiske forsvarsforskningen.
Norge har satset tungt på å få bli med i det nye programmet for EUs forsvarsindustri. Europakommisjonen vil lansere en plan for en europeisk forsvarsunion innen første kvartal i 2025. Det er imidlertid usikkert hvordan dette vil påvirke den norske forsvarsindustrien.
Beredskapsplaner for naturkatastrofer vil også lanseres i løpet av første kvartal i 2025. Vi har tidligere skrevet om Niinistö-rapporten og dens betydning for EUs beredskap her.
Rogaland i et konkurransedyktig Europa
Planene lagt frem i konkurranseevnekompasset vil ha potensial til store effekter for Rogalands næringsliv. Fornybardirektivet er et eksempel på hvordan EUs lover og regler kan få enorm innflytelse over norsk politikk og samfunn. EU vil blant annet se på og koordinere elektrisitetsnettet for å koordinere en samlet plan for fremtiden Europa.
Det er også ventet massiv satsing på grønn energi i håp om å senke europeiske energipriser.
Rogaland som en energiregion vil trolig få økt betydning for fremtidens Europa. Energiomstilling må til, også i industrien, og EUs handlingsplan for stål og metall vil trolig være viktig for industriens grønne overgang.
Den europeiske havpakten skal tilrettelegge for økt utnyttelse av havrommet. Europakommisjonen hevder den skal styrke innovasjonsevnen langs kysten for havteknologier, produksjon av grønn energi, og styrke matsikkerheten. Rogaland, som en region med mye havbruksvirksomhet, matproduksjon og en teknologisk base for offshore-industrien, vil trolig bli påvirket av havpakten.
Havpakten er planlagt å tre i kraft i andre kvartal av 2025. Muligheten for å sende inn høringssvar til Europakommisjonen er åpen frem til 17. februar og kan gjøres her.
Handel med tredjeland er sett på som en viktig faktor for EUs vekst, for Europakommisjonen. EU har også ved flere anledninger markert at de ønsker flere langsiktige handelsavtaler som skal bidra til EUs sikkerhet og forutsigbarhet. Et eksempel er den langsiktige gassavtalen Tyskland og Equinor inngikk i 2023.