Europakommisjonen lanserte sine planer om en beredskapsunion i mars i år. Hamstringsstrategien og beredskapsunionen er basert på Niinistö-rapporten. Strategien inkluderer alt fra mat, medisiner, kritiske materialer, samt verdikjeder, transport og infrastruktur.
Covid-19-pandemien avslørte en rekke uforutsette utfordringer. Norge og EU deler mange av disse utfordringene i EUs verdikjeder, som for eksempel medisiner, energi, matvarer og kritiske råmaterialer. Pandemien viste hvordan EUs mulighet til å kjøpe vaksiner sammen forskjøv Europas tilgang til vaksiner med flere måneder fremover.
Økt samarbeid
Hamstringsstrategien skal forbedre EUs krisehåndtering ved å etablere kriselagre på tvers av unionen, styrke informasjonsdeling og samkjøring mellom medlemslandene, styrke offentlig-privat samarbeid og styrke samarbeid med utenforland som Norge.
Det er medlemslandene som er ansvarlige for egen krisehåndtering. Til tross for dette rammer pandemier, krigen i Ukraina, flom og andre klimarelaterte kriser rammer sjelden enkeltland alene. Det er derfor i Unionens interesse å etablere fellesløsninger og støtte på tvers av landegrenser for å håndtere krisene.
Europakommisjonen ønsker derfor å danne et nytt beredskapsforum mellom EUs medlemsland og sentralisere offentlige anskaffelser for å styrke samarbeidet.
Mennesker i krise
Dersom det blir krig, eller ulykken er ute, er det ikke i NATOs mandat å ta vare på sivilbefolkningen. Europakommisjonen ønsker derfor å utfylle NATO i potensielle krisehåndteringer. Foreslåtte tiltak for å styrke samarbeidet er informasjonsutveksling gjennom strukturerte dialoger om robusthet, samt håndtering av materielle lagre.
EU har allerede etablert samarbeidsarenaer med utenforland. Norge, sammen med ni andre utenforland, er en del av EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Norges deltakelse i UCPM gjør at Norge kan få hjelp av UCPMs medlemmer dersom kriser oppstår.
Europakommisjonen ønsker å styrke UCPMs viktigste initiativer, rescEU. RescEU styrker risikostyringssystemet i Europa ved å inneholde skogbrannfly, helikoptre og ambulansefly. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som forvalter og koordinerer ordningen i Norge.
Tidligere helseminister Anniken Huitfeldt sammen med tidligere europakommisær for kriseberedskap, Janez Lenarčič. Flyet er en del av rescEU og er fullfinansiert av EU og skal transportere pasienter med høyrisikosmitte.
Lokal infrastruktur i sentral rolle
Kritisk infrastruktur trekkes frem som svært viktig for EUs beredskapssamarbeid. Det blir stadig viktigere å ha sammenhengende infrastrukturpolitikk på tvers av landegrenser for å kunne håndtere beredskapstjenester. Det betyr at lokale veier og hovedfartsårer også skal kunne håndtere militærkjøretøyer.
Gjennom UCPM øvelser og scenarier er det identifisert en rekke hull i europeisk beredskap. Europakommisjonen foreslår derfor styrking av ti områder:
- mobile/pongtongbroer, som også kan brukes i konfliktsituasjoner
- Overdimensjonert og tungt lasteutstyr
- Vannrensing/avløpsrensing
- Mobil kjøling og vannforsyning
- Høykapasitetspumpemoduler
- Kabelreparasjonsfartøy og funksjonelle moduler i tråd med den nylige EU-handlingsplanen for kabelsikkerhet
- Kommunikasjonskapasitet (f.eks. bredbånd og sikker telekommunikasjon, satellittsystemer)
- Kapasitet for å håndtere hybridtrusler
- Innovativ kapasitet, som droner og/eller fjernstyrte fly; og
- Mineryddingskapasitet
Beredskapsplanlegging krever omfattende infrastruktur, og «dual-use» (flerbruksvarer) er et sentralt begrep. Samarbeid med private aktører blir derfor en stadig viktigere del av Europas sikkerhet.