I 2023 skjedde det mye på klimafronten i EU – som har hatt store ringvirkninger i Norge, og som kanskje spesielt preger energifylket Rogaland.
Brussel-byråkratene i Europakommisjonen har jobbet på spreng og skrevet politikk, regler, og lover så blekket spruter.
Det har resultert i omfattende dokumenter, med lange navn, etterfulgt av mange ymse forkortelser, som er alt annet enn intuitive å skulle forstå seg på.
Kanskje ringer betegnelser som LULUCF, C02-grensejusterings-mekanismen (CBAM), naturrestaureringsforordningen, og innsatsfordelingsforordningen en bjelle? Ellers så høres det kanskje helt gresk ut?
Men frykt ikke. Vi prøver å ta dette uten alt for mye EU-sjargong og akademisk språk.
I klartekst: I disse dager produserer EU en haug med lovgivning, med et stort mål i mente.
Ifølge European Green Deal skal Europa bli verdens første klimanøytrale kontinent, og det fort. Innen 26 år skal Europas klimaregnskap gå i null. Politikerne har tatt et tydelig standpunkt: klimaforandringene må stanses og reverseres. Derfor rulles det nå ut lovverk på løpende bånd, og det legges stadig frem mer ambisiøse mål.
“Skal vi bry oss om hva som bestemmes av politikerne i Brussel?“
Vårt svar på det er klokkeklart. Uansett hva man måtte mene om EU, så kommer man ikke utenom at det som skjer Brussel påvirker oss i aller høyeste grad.
Store deler av EU-lovgivningen tas nemlig inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen. Siden EØS-avtalens inntreden i januar 1994, har Norge innlemmet mer enn 14.000 EU-rettsakter i norsk lov, og flere skal det bli.
Vil du vite mer om hvordan EU-regler tas inn i EØS, og hvorfor enkelte lover ikke innføres? Les om det her.
Det blir da altså store omrokkeringer i norsk lov på miljøfronten i tiden fremover, som vil kreve store omstillingsprosesser i hele Rogaland.
Målene til EU er enormt ambisiøse. Kommuner og bedrifter i alle sektorer i hele det langstrakte land vil kjenne på endringene, både små og store.
Og skal man henge med, må man følge med.
Men hva skal man egentlig følge med på?
Først. En liten historietime.
I 2015 kom Parisavtalen som la ned mål om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader.
Deretter kom Europas grønne giv på plass i 2020. Målet er å kutte utslippene med minst 55% innen 2030, og å nå klimanøytralitet innen 2050. Det er den overordnede avtalen som legger føringer for hvordan EU skal nå klimamålene.
Kort tid etter ble det innført ambisiøse lover for å drive energiomstillingen fremover. I juli 2021 ble nemlig EUs store plan for å redusere klimagassutslippene, kalt «Fit for 55» lansert.
Det var den største EU-politiske pakken noensinne med hele tolv lovforslag, som satte helt nye standarder for både økonomi og samfunn. Alle de tolv “lovene” er nå vedtatt på EU-nivå, og pakken dekker “hele EUs økonomi”.
Et halvt år etter lanseringen av Fit for 55 invaderte Russland Ukraina den 24 februar 2022.
Det skapte ekstra intensiv for å få fart på omstillingen.
– EUs energiomstilling ble skrudd opp mange hakk i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina, skriver Klima-og Miljødepartementet i en rapport om deres prioriterte EU/EØS saker i 2024.
Da kom blant annet Repower EU, en pakke med tiltak for å redusere avhengigheten av russisk gass så fort som mulig.
Fit for 55 blir viktig
Og det er Fit for 55 pakken som blir spesielt viktig å følge med på i 2024. Pakken er vedtatt i EU, og flere av lovverkene venter nå på å bli tatt inn i EØS-avtalen. Det er bare et spørsmål om tid.
– Regjeringen ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU og jobber for å avklare om, og eventuelt på hvilke vilkår, de ulike delene av det reviderte klimaregelverket vil gjøres gjeldende for Norge, skriver i en rapport om deres prioriterte EU/EØS saker i 2024.
I Fit for 55 ligger et helt sentralt regelverk, klimakvotedirektivet. Det er EUs system for handling med klimakvoter (ETS).
Den grunnleggende tanken i dette regelverket er målet om at forurenserne skal betale for klimagassutslipp. Dette tiltaket skal bidra til å redusere utslippene og generere inntekter for å finansiere EUs grønne omstilling.
Det var lenge usikkert hvorvidt Norge skulle delta i det forsterkede kvotesystemet, til tross for at vi har deltatt i det opprinnelige kvotesystemet siden 2005.
Norge er med fra januar 2024
Men Norge og de andre EFTA-landene jobbet i sprengfart for å få plass endringene i klimakvotesystemet som ble vedtatt i mai 2023, i EU. Det var viktig for Barth Eide og hans gjeng i Utenriksdepartementet at norske aktører får operere under like forhold som andre europeiske aktører.
Og allerede fra 1 januar 2024 var Norge en del av det nye klimakvotesystemet. Noe av det nye er at skipsfart tas inn i klimakvotesystemet.
Ved deltagelse fra start fra 1. januar neste år får norske skip operere på like vilkår som andre europeiske skip, noe som er viktig for en sjøfartsnasjon som Norge, skriver regjeringen i en pressemelding.
Det innebærer at skip over 5000 tonn er kvotepliktige.
– Det legges opp til en gradvis innfasing av kvoteplikten med 40 prosent kvoteplikt i 2024 og 70 prosent kvoteplikt i 2025. Fra 2026 vil det være kvoteplikt for 100 prosent av utslippstallet. En skipsoperatør med et kvotepliktig utslipp på 100 000 tonn vil følgelig måtte levere 40.000 kvoter i 2024, 70.000 kvoter i 2025 og 100.000 kvoter fra 2026, skriver regjeringen i proposisjonen til Stortinget.
Det gir også andre fordeler, som kan anses som gode nyheter for Rogalandsbedrifter i fornybar sektor. Det innebærer blant annet at norske bedrifter kan delta i hydrogenauksjoner under EUs innovasjonsfond (som finansieres av ETS), hvor det er mye penger å hente.
– Det europeiske kvotesystemet er en av grunnpilarene i norsk klimapolitikk. Det er svært viktig at norsk industri har like betingelser som resten av Europa og får forutsigbarhet, sa Espen Barth Eide.
Arbeidet med å få på plass mer lovverk fortsetter inn mot 2024, opplyser klima-og miljødepartementet. Dette gjelder spesielt ETS 2, EUs nye kvotesystem for bygg, veitrafikk og andre sektorer.
Så også her blir det spennende å følge med på hva som skjer, og hvordan ETS 2 kan bli seende ut i Norge.
Hva skjer med regelverk på skog?
Videre er det knyttet stor spenning til inkluderingen av skog- og arealbruksregelverket (LULUCF) i EØS-avtalen. Reguleringen innebærer strengere regelverk rundt arealbruk og CO2-opptak i europeiske skoger.
Den reviderte LULUCF-forordningen fastsetter et mål om å øke det samlede nettoopptaket i skog- og arealbrukssektoren i EU til 310 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030.
Det er 42,3 millioner tonn høyere enn gjennomsnittsopptaket i EU i perioden 2016-2018 (267,7 millioner tonn CO2).
En rekke aktører i Norge, Sverige og Finland har stilt seg skeptiske til lovgivningen. Flere er redde for at det vil bli krok på døra for veiutbygging i utmark, hyttebygging og at det kan medføre store begrensninger på skogbruk.
Vil du lese mer om dette? Sjekk ut artikkelen vår: Ny skoglov fra EU. Hva betyr dette for Norge?
Det siste fra norsk side er følgende per 12.01.2024:
– Den opprinnelige LULUCF-forordningen er ikke regnet som EØS-relevant, og er dermed ikke innlemmet i EØS-avtalens vedlegg, skriver regjeringen i et EØS-notat..
– Norge har imidlertid inngått en klimaavtale med EU, som innebærer at Norge på frivillig grunnlag samarbeider med EU om oppfyllelsen av utslippsmålet for 2030. Den opprinnelige LULUCF-forordningen er derfor innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor de fire friheter. Protokoll 31 forplikter ikke Norge til å delta i den reviderte LULUCF-forordningen. Stortinget må samtykke før et endret regelverk kan tas inn i en klimaavtale med EU, står det videre i notatet.
Det er knyttet stor spenning til hvordan Norge stiller seg til LULUCF i tiden fremover, og det er utvilsomt verdt å følge med på utviklingen, da resultatet kan ha store konsekvenser for samfunnsutviklingen i hele regionen.
Karbonfjerning
Karbonfjerning vil også bli viktig i tiden fremover i EU.
– Kommisjonen har varslet en ny melding om karbonfangst, utnyttelse og lagring (CCUS) tidlig på året som vil ses i sammenheng med EUs diskusjoner om et nytt klimamål for 2040, skriver miljøforvaltningen i rapporten sin.
Det kan være interessant å få med seg for flere aktører i vår region, hvor det er et stort potensial for karbonfangst, og hvor det satses stort.
Det planlegges blant annet en CO2 terminal i Haugaland Næringspark hvor det kan lagres mellom 20 og 24 millioner tonn CO2 i året.
Avløpsdirektivet
26 oktober 2022 lanserte EU et forslag til revisjon av avløpsdirektivet. Det er en av sakene som skaper hodebry for den norske miljøforvaltningen i 2024.
– EUs svært omfattende reviderte avløpsdirektiv blir krevende for Norge. Her benytter vi oss dag av en unntaksmulighet for utslipp til sjø som tillater reduserte rensekrav på grunn av spesielle forhold slik som kaldt klima og spredt befolkning. Denne unntaksmuligheten videreføres ikke i det reviderte direktivet. Miljøforvaltningen jobber for mer tid til omstilling og gjennomføring av det nye skjerpede regelverket, og har formidlet norske synspunkter gjennom hele beslutningsprosessen i EU, skriver miljøforvaltningen i sin rapport.
En innføring av et slikt regelverk vil ha store konsekvenser for alle som håndterer avløp, så her blir det viktig å følge med.
29.1.24 ble Parlamentet og Rådet i EU enige om den endelige teksten for det reviderte avløpsdirektivet. Hele direktivet er foreløpig ikke publisert, mens EUs pressemelding kan leses her. Direktivet er merket EØS-relevant og det vurderes nå hvordan det skal tas inn i EØS-avtalen.
Les mer om prosessen for avløpsdirektivet her.
Grønn Allianse
I april i fjor inngikk EU og Norge også en grønn allianse.
– Dette er en politisk erklæring om felles handling til støtte for grønn omstilling i Europa og internasjonalt. Alliansen gir en ramme for et styrket industripartnerskap, og for utvidet samarbeid på områder som klima, miljø, energi, transport og forskning. I 2024 vil KLD bidra til at Norge og EU utvikler noen felles initiativer under den grønne alliansen, skriver miljøforvaltningen.
Her vil det mest sannsynlig dukke opp flere initiativ som vil skape både muligheter og utfordringer på hjemmebane.
Nye mål
Det siste som kommer fra EU, er nye klimamål. Denne gang for 2040. Kommisjonen ser nemlig ut til å sette et nytt reduksjonsmål for 2040 på hele 90%, i forhold til 1990-nivå. Allerede har man i EU blitt enige om 55% reduksjon innen 2030, og nullutslipp innen 2050.
90% innen 2040 blir da et viktig steg og delmål på veien mot klimanøytralitet.
Den 15 januar møttes alle EUs 27 klimaministere i Brussel for å diskutere det ambisiøse målet. Da sa EUs klimakommissær at han “vil forsvare et minimumsmål på minst 90% netto reduksjon innen 2040.
– Norge forbereder egen innmelding av en ny forpliktelse under Parisavtalen for tiden etter 2030. Gitt samarbeidet med EU, er det avgjørende å forstå EUs nye klimamål, skriver departementet.
Heller ikke her er det utenkelig at det kan komme en strøm av lovverksendringer, hvor det gjelder å henge med. Det kan godt tenkes at vi må bli Fit for 90.