I juli 2021 ble EUs store plan for å kutte klimagassutslippene lansert. Målet er å kutte utslippene med minst 55% innen 2030. Pakken fikk navnet FIT for 55.
Det var den største EU-politiske pakken noensinne, som satte helt nye standarder for både økonomi og samfunn.
Les mer om hvordan FIT for 55 påvirket regionen da det først ble lansert.
Kvotehandel og karbontoll
Når pakken ble lansert ble det lagt fram tolv forslag. Noen av de mest kjente er kvotehandelssystemet (ETS) og karbontollmekanismen (CBAM), som skal forhindre karbonlekkasje.
Når EU innfører “høyere priser” på klimagassutslipp gjennom kvotehandelssystemet, er det ikke usannsynlig at europeiske bedrifter flytter ut av Europa til land hvor de slipper å betale for utslipp.
Det er nettopp dette EU vil forhindre med CBAM.
Med CBAM på plass må bedrifter i energikrevende industri som for eksempel stål, aluminium og sement betale en karbontoll dersom de produserer utenfor EU og vil selge på det europeiske markedet.
“Hele økonomien” er dekket
Det som nå er nytt er at nesten alle søylene i FIT for 55 er vedtatt. Alt fra transport, bygg, jordbruk, avfall, industri, luftfart, maritimt er inkludert i pakken.
Og nå er de “siste” reglene på plass, med både Fornybar-Energi Direktivet og EU’s direktiv for drivstoff i luftfart og maritim sektor vedtatt.
Det betyr at EU nå har juridisk bindende klimamål som dekker alle sentrale sektorer i økonomien.
– European Green Deal leverer endringene vi trenger for å redusere CO²-utslippene. Det gjør vi, samtidig som vi tar hensyn til borgerne våre og europeisk industri. Lovgivningen for å redusere klimagassutslippene med minst 55% innen 2030 er nå på plass, og jeg er veldig glad for at vi til og med er på vei til å overgå disse målene allerede, sa europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, den 9. oktober 2023.
Med hele pakken på plass anslår nemlig EU at vi kan redusere utslippene med hele 57% innen 2030.
– Dette er et viktig signal til Europa og våre globale partnere om at energiomstillingen er mulig, og at Europa holder sine løfter, la hun til.
Fornybardirektivet
Det reviderte Fornybar-Energi Direktivet fastsetter EUs bindende mål for andelen fornybar energi i 2030 til minst 42,5%, en økning fra det nåværende målet på 32%. Dette vil i praksis nesten doble den eksisterende andelen fornybar energi i EU.
Det er også enighet om at Europa skal strebe etter å oppnå en andel på 45% fornybar energi i EUs energimiks innen 2030.
Bakgrunnen for direktivet er Russlands invasjon av Ukraina. Kort tid etter at Putin sendte russiske soldater inn på Ukrainsk jord, lanserte Europakommisjonen Repower EU, en pakke med tiltak for å redusere avhengigheten av russisk gass så fort som mulig.
Denne pakken inkluderte forslag til endringer i ulike deler av ‘FIT for 55’-pakken. Blant disse forslagene var også en revisjon av fornybardirektivet.
Mer fornybart drivstoff for fly
I den utvidede FIT for 55-pakken er det også klare regler for drivstofforbruk i luftfart og maritim sektor.
ReFuelEU for luftfart legger ned krav om at 2% av drivstoffet som er tilgjengelig på EU-flyplasser, er bærekraftig flydrivstoff (SAF) innen 2025. Dette skal øke til 6% innen 2030, 20% innen 2035 og gradvis øke til 70% innen 2050.
– Denne politiske avtalen markerer et vendepunkt for europeisk luftfart. Omstillingen til bærekraftige flydrivstoff vil øke energisikkerheten og redusere avhengigheten av import av fossilt brensel. Slike tiltak bidrar til å gjøre Europa til en ledende aktør innen produksjonen av innovative, rene drivstoff globalt, sa Adina Vălean, transportkommissær i EU da nyheten ble lagt fram.
– Vi anslår at markedet for bærekraftige flydrivstoff vil skape mer enn 200 000 ekstra arbeidsplasser i EU, hovedsakelig innen fornybar energisektor, la hun til.
Også mer fornybart drivstoff for maritim sektor
Lignende regler gjelder for maritim sektor under FuelEU maritime initiative.
De nye reguleringene skal legge grunnlaget for at drivstoffutslippene i skipsfartssektoren reduseres med 80% innen 2050.
Målet med endringene er å drastisk redusere utslippene forbundet med shipping, samt å sikre overgangen til fornybare og lavkarbon-drivstoff.
Dette skal skje gjennom gradvis reduksjon, i 5-års-perioder. Til å begynne med krever EU 2% reduksjon innen 2025.
Deretter øker prosentandelen ganske kraftig hvert femte år, med følgende reduksjonsmål:
6 % i 2030, 14,5 % i 2035, 31 % i 2040, 62 % i 2045 og til slutt 80 % i 2050.
Les mer om de maritime reglene i artikkelen vår her
Vil få på plass regelverk raskt
Siden FIT for 55 ble lansert i juli 2021 har det vært en del utfordringer i forhold til innlemmelsen av reglene i Norge.
Norsk klimapolitikk er tett knyttet til europeisk klimapolitikk, men ofte tar det en del lengre tid for Norge å implementere reglene i EØS-avtalen, som kan skape en del utfordringer.
De siste ukene har klima- og miljøminister Espen Barth Eide jobbet for å få på plass de første direktivene i FIT for 55 inn i EØS-avtalen raskt, gjerne på samme tid som EU-medlemslandene.
– Kvotemarkedet blir strengere og bredere, og da er det viktig at også Norge deltar. Det aller viktigste er at det betyr at skipsfarten også innlemmes i det samme kvotepliktige systemet, sa Barth Eide til DN.
Dersom Norge ikke innfører dette samtidig med EU, kan norske havner bli friplass for skipsfartsnæringens klimasyndere. Med Norge innenfor vil all skipsfart til og fra EUs indre marked være omfattet. Sjøfartsnæringen i Norge har vært opptatt av at ordningen innføres samtidig i Norge og i EU. Det for å sikre like konkurransevilkår, skriver Energi og Klima
– Dersom Stortinget behandler dette raskt, kan skipsfarten være innlemmet allerede fra nyttår, sa Barth Eide til Energi og Klima.
Mye usikkerhet
Men dette er bare en liten del av FIT for 55. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til om Norge skal innføre EUs karbontoll, CBAM – og hva Norge gjør med EUs nye regelverk på skog, LULUCF.
– Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til om CBAM skal innføres i Norge. CBAM reiser flere prinsipielle klima- og handelspolitiske spørsmål. Regjeringen er opptatt av å ivareta norske interesser overfor våre handelspartnere både i og utenfor EØS, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding fra Finansdepartementet.
Les mer om hvordan Norge stiller seg til CBAM i artikkelen vår her.