Dragkamp i kulissene
Gjenvalget ble klart etter at Europaparlamentet holdt plenumssesjon i Strasbourg, der det på forhånd var ventet dragkamp mellom de sentrums-høyre-koalisjonen som Von der Leyen selv er en del av, og ytre høyre, som har gått fram etter Europavalget i juni.
Det er Europaparlamentet som til syvende og sist velger hvem som skal sitte ved roret i EU-kommisjonen, og etter at Europa gikk til valgurnene i juni, var maktenbalansen i EUs lovgivende organ forskøvet mot ytterkantene. Det var derfor knyttet større spenning til valget enn tidligere.
Den sittende presidenten fikk like fullt fornyet tillit, med 401 av stemmene – godt over de 360 som krevdes for å bli gjenvalgt.
Fortsetter grønt skifte og selvforsyning
Den grønne given har vært det politikkområdet som har definert Von der Leyens første presidentperiode. Utviklet med tanke på fornyet konkurransekraft og grønn omstilling, var formålet målet å skape grønn vekst i Europa.
Med gjenvalget får også denne strategien fornyet tillit. Men mye har skjedd siden 2019, da Green Deal ble lansert. I sin gjeninsettelsestale lovte Von der Leyen ikke bare fortsatte investeringer i grønne og industrielle prosjekt, men også forsvar og grensekontroll.
Satsingen på selvforsyning og trygging av europeisk leverandørindustri fortsetter, med fokus på landbruk og mat.
What doesn’t kill you…
Von der Leyen, som har sittet som Kommisjonspresident siden 2019, har hatt en krevende portefølje på sitt bord. Etter at hun lanserte den grønne given kort tid etter hun tok fatt på presidentmebtet, kom pandemien og intensive vaksineforhandlinger i 2020. Samtidig tok Brexit full effekt, der Storbritannia som første land noensinne forlot unionen, etter en overgansperiode.
Året etter, i 2021, kom en ny flyktningebølge, og en leverandørkrise som påvirket verdensøkonomien, inkludert den europeiske, symbolsk illustrert med containerskipet Ever Given som blokkerte Suezkanalen – den korteste handelsåren mellom Europa og Asia.
2022 markerte slutten på en fredelig epoke i Europa da Russland den 24. februar gikk til fullskala angrep på Ukraina. EUs motsvar, med økonimisk sanksjonering av Russland og støtteprogram til Ukraina ble satt i gang på kort tid, og den strategiske dialogen med NATO, som Von der Leyen initierte, ble enda viktigere.
Samtidig ble spørsmålet om videre østutvidelse av unionen med ett mer aktuelt, da Ukrainas populære presiden, Volodymyr Zelenskij ba om at Ukraina skulle bli medlem «umiddelbart». Krigen preget også økonomien, med høy inflasjon og energikrise.
Samtidig har situasjonen mellom USA og Kina tilspisset seg under Von der Leyens første mandatperiode, der hun har måttet balansere unionens interesser mellom to verdensmakter. Dette ga seg blant annet utslag i politikk som EU’s Chips Act, som skal styrke Europas selvforsnying av halvledere, og ikke minst Critical Raw Materials Act.
Sistnevnte er av strategisk betydning for Norge, som storprodusent av aluminium. Her fikk Norge og de andre EØS-EFTA-landene gjennomslag for at aluminum og syntetisk grafitt skulle omfattes av forordningen.