Den 17. juni 2024 vedtok EU en historisk lov med mål om å restaurere EUs natur.
Naturrestaureringsloven, som ble godkjent av miljøministrene i EU mandag, setter juridisk bindende mål for å forbedre tilstanden til land- og sjøområder innen 2030.
Loven, som er første av sitt slag, krever at minst 20% av EUs land- og havområder i dårlig tilstand skal restaureres innen 2030, og at alle økosystemer som trenger restaurering, skal være restaurert innen 2050.
I praksis betyr dette for eksempel å åpne bekker og elver som er bygget igjen, drenerte myrer og våtmarksområder skal helt eller delvis tilbakeføres. Det handler om å gjøre om dyrket mark som opprinnelig var myr, til beite, eller igjen gjøre det til våtmark. I tillegg skal en sikre naturparker og friområder i tettbygde strøk. Det understrekes at dette både vil være klimatiltak og bidra til biomangfold, skriver Energi og Klima.
Loven er en del av EUs “Fit for 55”-pakke, som har som mål å redusere klimagassutslipp med 55% innen 2030.
Kontroverser og motstand
Naturrestaureringsloven har vært omstridt, spesielt på grunn av bekymringer om strenge restriksjoner som kan påvirke bønder negativt.
Les artikkelen vår her fra tidligere om hvorfor bøndene “krangler” med EU.
På grunn av slike bekymringer har behandlingen av loven vært utfordrende. Saken gikk gjennom parlamentet med et knapt flertall i juli fjor. Dermed trodde man at den ville gå greit gjennom ministerrådet (medlemslandene), nå, ettersom dette normalt kun er en formalitet.
Men så enkelt skulle det ikke gå. Saken møtte stor motstand fra flere miljøministre i forkant av ministermøtet.
Flere land, inkludert Italia, Ungarn, Nederland, Polen, Finland og Sverige, stemte mot loven, mens Belgia, som leder forhandlingene blant medlemslandene, avsto fra å stemme.
Dette skyldes blant annet bekymringer om hvordan loven skal finansieres og mangelen på fleksibilitet i gjennomføringen av tiltakene i ulike land.
Østerrike snudde og sikret flertallet
Det var ikke nok til at loven ble stoppet. Loven fikk til slutt flertall – mye takket være litt østerriksk dramatikk. I en overraskende vending gikk Østerrikes miljøminister, Leonore Gewessler fra De Grønne, mot sine konservative koalisjonspartnere og støttet loven.
Dette ga det nødvendige flertallet for at loven skulle bli vedtatt.
“Jeg vet at jeg vil møte motstand i Østerrike på dette, men jeg er overbevist om at nå er tiden for å vedta loven,” sa Gewessler til journalister. Hun kalte det “en seier for naturen” på X.
Denne beslutningen ble møtt med sterk kritikk fra Østerrikes sentrum-høyre kansler, Karl Nehammer, som betegnet det som “ulovlig” for klimaministeren å stemme for naturrestaureringsloven.
Nehammers kontor uttalte at Østerrike skulle holde seg til sin allerede avtalte stemme mot loven, og det ble varslet rettslige skritt mot Gewessler. Men ifølge det belgiske EU-formannskapet endrer ikke dette vedtaket i Ministerrådet, selv om det erklæres konstitusjonelt ugyldig i Østerrike.
Internasjonale signaler
For EU-kommisjonen var vedtaket en viktig seier, selv om den satt langt inne.
Miljøkommissær Virginijus Sinkevicius uttalte på X, “Vi er fortsatt på rett spor for å reversere tapet av biologisk mangfold. La oss nå begynne arbeidet sammen og vise at EU fortsatt leder vei.”
Også EUs miljøbyrå har vært tydelig i sine rapporter om at loven må implementeres i medlemsland så fort som mulig.
Implementering i EØS?
Nå skal loven gjennomføres i medlemslandene. For landene i EØS er det mer usikkert.
EU-kommisjonen har merket loven som EØS-relevant. Fra norsk side er det ikke avgjort om hele eller deler av denne loven er EØS-relevant.
Utredningsleder Bjørn Bugge i Klima- og miljødepartementet skrev tidligere i en e-post til Energi og Klima: «Naturforvaltning er ikke omfattet av EØS-avtalen. Vi legger derfor til grunn at det meste av forordningens innhold ikke er EØS-relevant og at Norge ikke er forpliktet til å gjennomføre dette.» Men han legger til at deler av forordningen kan være EØS-relevant, men at departementet må «ha en nærmere gjennomgang av forordningens innhold» før det kan konkludere om hvilke deler «som eventuelt er EØS-relevante.», skrev Energi og Klima i en artikkel fra i fjor.
Dermed blir det svært spennende å følge med hva som skjer på EØS-siden i tiden fremover.
Les mer om naturpolitikk fra EU her: